Foreløpig har 33 norsklærere ved fem skoler i Telemark skrevet under på et opprop mot sidemålsstil og karakter i sidemål både på ungdomsskolen og i videregående. 18 av opprørslærerne underviser i Porsgrunn. Men samtlige av opprørslærerne i Telemark underviser i skoler hvor elevene har bokmål som hovedmål, så det er nynorsk som er under angrep. Den skriftlige delen av opplæringen, vel å merke.

På landsbasis har 600 norsklærere ved 93 skoler så langt skrevet under på oppropet. Det er Ane-Lin Strømholm, norsklærer gjennom 15 år ved Ringerike videregående skole, som står bak det private initiativet.

MÅ FRITA ELEVER

Ved Kjølnes ungdomsskole i Porsgrunn har åtte norsklærere tegnet seg på oppropet. Carl Magne Isaksen, som har vært norsklærer siden 1972, begrunner sitt engasjement med alle de elevene som sliter med hovedmålet - bokmål.

- Og så får de sidemålet - altså nynorsk - i tillegg, som de sliter enda mer med. Vi vil fortsatt ha mye nynorsk i undervisningen, men vi trenger ikke å undervise i to skriftspråk, sier Isaksen.

- Vi vil at alle elevene skal kunne lese både bokmål og nynorsk. Men alle bør kun ha et hovedmål som er skriftlig, og et sidemål som er muntlig, sier Sissel Bendiksen.

- Vi blir anklaget for å ville nynorsk til livs, men det gjelder altså bare den skriftlige biten. Slik det er nå, må vi frita flere elever i nynorsk. De makter det rett og slett ikke, konkluderer Isaksen.

DREPENDE GRAMMATIKK

- Skriftlig nynorsk dreper mye av gleden ved norskfaget. Det er mange lærere som mener det samme som oss, men de forteller det bare til kolleger, kan Guro Dalene fortelle. Hun kan også fortelle at møtet med TA er klarert med rektor.

- Vil ikke dette oppropet bare forverre holdningene til nynorsk blant elevene?

- Da mine elever ble kjent med at jeg hadde undertegnet oppropet, trodde de ikke på det. Jeg jobber positivt med faget, for å få en god holdning til nynorsk blant elevene. Men jeg kunne gitt elevene bedre og grundigere norskundervisning hvis jeg slapp å drille dem i grammatikk på nynorsk, sier Bendiksen.

SLØSING MED RESSURSER

Ved Tveten ungdomsskole har 10 lærere skrevet under på oppropet.

- Å bruke så mye tid på skriftlig opplæring i nynorsk, er sløsing med ressurser. Det er et fag som ligger veldig nært bokmål, sier Kristin Thoresen.

Hennes erfaring er at elevene blir mindre og mindre opptatt av å lære nynorsk.

- De skårer dårligere i faget for hvert elevkull.

- Da er det vel lærernes oppgave å motivere elevene; gjøre nynorskundervisningen mer spennende?

- Jo, men jeg er ikke mot opplæring i nynorsk. Jeg skulle ønske vi kunne bruke mer av tiden til lese nynorske tekster, ikke skrive dem.

Læreren mener elevene ville hatt langt mer nytte av å trene seg i å skrive tekster i ulike sjangere - på bokmål.

- I stedet bruker elevene mye tid på å lære seg nynorsk grammatikk.

- ENDELIG NOEN SOM TØR

- Hva forventer dere å få ut av dette oppropet?

- Vi håper på sikt at nynorsk ikke er et fag som krever en egen karakter. Det holder med én karakter i norsk skriftlig og én i muntlig, ikke tre karakterer som det er i dag.

Dette er ikke en ny debatt, som Thoresen korrekt påpeker.

- Debatten har pågått i mange år. Elevene har engasjert seg veldig i saken. Men nå har endelig flere lærere turt å ta tak i det.

Ved Lunde 10-årige skole, Gjerpen ungdomsskole og Kragerø videregående skole er det henholdsvis fem, tre og syv lærere som har skrevet under på oppropet.