I trærnes tjeneste

Foto:

Av
Artikkelen er over 9 år gammel
DEL

De skaper liv, er blant de sterke vitnesbyrd på årstidene og rammer varmt inn by og gater. Landskapsarktitektene i Feste Grenland savner imidlertid en større bevissthet rundt dem.

I Keims gård er landksapsarktitektene Trond Endresen og Aud Jorunn Karlsen Hovda omgitt av store og massive trær. I den frodige og idylliske hagen inntas dagens lunsj. Bare noen steinkast unna er imidlertid eksempler på det motsatte. Grå parkeringsplasser som brer seg ut. Trær som har blitt plantet, men som aldri har funnet seg til rette, og stubber som er vitnesbyrd på motorsagenes innhogg. Men det er også vakre store trær som er tatt vare på og som er en viktig del av helheten i byen.

VIKTIGE RAMMER

Feste Grenland har lagt fysiske rammer rundt livet til mange personer.

I Porsgrunn har de hatt ansvar for parkanleggene rundt de nye skolebyggene og de har vært med når større byutviklingsprosjekter har blitt realisert.

Rådhusamfiet og Nordentorget er blant noen av dem som står på cv-en deres.

Rådhusamfiet har vært gjenstand for en del debatt innledningsvis, men har blitt en mye benyttet scene for kulturelle arrangementer.

Nordentorget har riktignok blitt kritisert av enkelte for unødvendig mye betong og betongflater.

- Nordentorget skal være et funksjonelt torg og det skal legges til rette for offentlige arrangementer. Da kan en ikke legge gress der. Men det har blitt plantet flere trær der, minner Hovda om.

Aud Jorunn Karlsen Hovda maner også til tålmodighet.

- En må ha litt tålmodighet i dette gamet. Mens mange interiørarkitektprosjekter er finest med en gang de er ferdig, blir våre ofte flottest flere år senere, og da forblir de vakre i mange, mange år, påpeker hun.

TRÆR FORSVINNER

Etter 25 år i bransjen, ser likevel Trond Endresen det han omtaler som en bekymringsfull utvikling.

- Trær tas stadig vekk i bybildet. Bredbånd, fiber og rør skal frem, og selv om ikke trær nødvendigvis hugges ned direkte, påføres de skader på røttene ved graving. Dette gjør at de dør og må fjernes senere.

I kommunene sitter det fagfolk som skal passe på at ikke innhoggene i naturen blir for store. Likevel skjer det unødvendig, ofte på grunn av at det ikke er innarbeidet gode rutiner mellom etatene, mener han.

– Det må bli en vane å være i forkant slik at trær ikke skades unødig, sier Endresen.

Landskapsarktitekten mener det er viktig å få i gang et pilotprosjekt som innebærer en ordentlig gjennomgang av trærne der det er bydannelse, og en formell registrering av dem. Registreringen må blant annet omfatte eksisterende trærs tilstand, eksakt plassering og deres sammenheng.

- Slik kunne vi fått nyttig kunnskap om dem. Ved å kartlegge de verdifulle og viktige elementene er det også lettere for kommunen å ta vare på dem, påpeker han.

I Oslo kommune er det vedtak på at for hvert tre som felles på kommunal grunn, skal minst ett nytt plantes.

- Et veldig bra grep. Det er viktig å få plantet nye trær når noen forsvinner, sier Endresen og Hovda.

SKAPER LIV

Landskapsarktitektene har utvilsomt mange med seg når de snakker varmt og omsorgsfullt om de høyreiste kjempene som nå er på sitt vakreste.

- En by uten trær blir en død by. Trær øker velvære og er veldig viktig i forhold til strukturen i en by. De binder bydeler sammen og sier noe om hvor de viktige gatene i byen er, sier Hovda.

Borgestadaleén trekkes frem som et kroneksempel. Som innflytter var den noe av det første Hovda la merke til.

– Trær har også en viktig skjermingsfunksjon. De har en vinddempende effekt og de reduserer også støy når en ikke ser støykilden, utdyper Hovda.

I et klimaperspektiv spiller også trærne en viktig rolle som naturens egne dreneringsanlegg.

I tillegg bidrar de sterkt til å bevare og i visse tilfeller øke det biologiske mangfoldet.

- De reduserer utslaget av ekstreme nedbørsmengder. I en tid hvor det er et stort fokus på klimaendringer er det viktig også å ha fokus på vegetasjon, understreker Hovda.

GRØNNE BYROM

Selv om det ikke mangler på gode eksempler i bybildet, mener Hovda og Endresen at det er et betydelig forbedringspotensiale.

- Dette handler minst like mye om å være i forkant. Når vi ser den utviklingen som har vært de siste 20 årene, der mange trær er blitt borte, er det viktig å få satt det ordentlig på dagsorden, sier Endresen.

For byenes utvikling omtales det som helt essensielt.

– Trær og grønne miljøer gjør at mennesker får en mer positiv opplevelse av å ferdes i byrommene. De gir karakter og myker opp det tomme harde rommet mellom fasader og belegg på bakken. De skaper flotte vegger i uterommene, gir en motvekt til bygningsvolumene og bidrar med å tilføre en annen struktur i tillegg til blomstring og farger, forklarer Hovda.

Artikkeltags