Gå til sidens hovedinnhold

Gladnyhet for den gamle og nye eleven: Det blir ikke slutt etter 127 år

ULEFOSS: I 127 år har det blitt utdannet agronomer på Nome videregående skole, avdeling Søve. Det skal fortsette, og det er både den gamle og den eleven svært fornøyd med. – Jeg var sikker på at det kom til å bli lagt ned. Nå er jeg svært fornøyd.

Det sier Ola Holte Aarø (16). Han går sitt første år på Søve, og er innstilt på å fullføre en agronomutdanning på det tredje året.

– Hadde det ikke blitt her, så tror jeg nok jeg hadde gått på Holt i Agder, hvis det fortsatt hadde bestått, det hadde vært nærmere for meg enn Melsom.

– Hadde vært krise

Tidligere i høst gikk signalene på at agronomutdanningen vg3 på Søve skulle bli et offer for innsparingene på de videregående skolene i det nye storfylket. Siste utdanningsåret hadde da blitt flyttet til Melsom.

– Det hadde vært krise, det er godt vi har det her, sier 16-åringen. Han er godt i gang med å rekruttere alle som kan være interessert, og har så langt overbevist en medelev, samtidig som det er snakk om at minst ti elever er klare neste gang det blir satt opp.

– Jeg var litt bekymret, da jeg hørte at det skulle bli lagt ned. Da var jeg sikker på at det kom til å skje. Nå er jeg veldig fornøyd, smiler han.

16-åringen fra Sannidal er klar til overta gården hjemme med 350 vinterfora sauer og noen kuer.

– Jeg er ikke eldst, men håper at det er jeg som kan overta. De andre er ikke så interessert. Men for meg er det jeg har vokst opp, det er viktig å produsere norsk mat.

Fire generasjoner på Søve

Det samme ligger hjertet nær for Anders Hjelseth, varaordfører og Sp-politiker. Han har selv gått på Søve.

– Da datteren min Anja gikk på voksenagronom her, var det fjerde generasjon med agronomer fra Søve i familien. Det er viktig for meg, men det er også viktig for rekrutteringen i landbruket.

I 1976 var Hjelseth senior agronomelev, og selv om veien var kort fra Helgen var han aldri i tvil. Han skulle bo på internatet.

– Jeg var førstemann som bodde på internatet, da var det helt nytt. Jeg var nødt til å bo der, det var der det var liv.

Koster halvannen million

15. desember kommer avgjørelsen i fylkestinget, men det er allerede nå klart at vg3 landbruk på Søve, overlever rådmannens kuttforslag.

– Det er en del av en større pakke, der posisjonen i fylkestinget foreslår å beholde vg3 landbruk. Vi har lyttet og forstått hvor viktig dette er. Vi har fått mange tilbakemeldinger på dette. Vi er opptatt av landbruk, distrikt og det grønne skiftet. Det har blitt sagt at det har blitt utdannet agronomer på Søve i 127 år, og det skal vi fortsette med poengterer vikarierende hovedutvalgsleder Elisabeth Holien (Ap) i utvalget for utdanning og kompetanse.

– Det har vært noen tøffe runder, medgir Knut Jarle Sørdalen i Sp. Han er glad for at dette har endt som en gladsak.

– Det har selvfølgelig vært vanskelige avgjørelser også, men vi står sammen om forslaget vi fremmer. Dette er et grep som koster halvannen million kroner. Så behandler vi hver eneste vår en justering av tilbudet etter elevsøkning.

Avklarte misforståelse

Dermed sier det seg selv at søketall er viktig.

Torsdagens pressetreff ble også brukt til å avklare en misforståelse.

– Vg3 landbruk har alltid vært søkbart, men erfaringen har vist at det går ikke an å sette opp hvert år. I praksis har det blitt satt opp annethvert år de siste ti årene, presiserte studierektor Atle Rød.

Posisjonen i fylkestinget kommer til å fremme et forslag om å gjøre tilbudet vg3 landbruk (agronom) søkbart skoleåret 21/22, og deretter annethvert år.

– De siste årene har man likevel hatt praksis for å vurdere dette i dialog med skolen om søkertall og det er naturlig at vi fortsatt gjør, påpeker Holien.

På naturfagstudier vil det også være svingninger.

– For noen år siden holdt Søve på å miste skogbruksutdanningen, etter år med dårlige søkertall. Det er synd å ta det vekk, for det kan veldig fort snu, minnet Hjelseth om. Dette året er det hele 22 som har valgt den utdanningsveien på Søve.

– Det vil være naturlige svingninger. Det er dumt hvis noen linjer forsvinner på grunn av dårlig søkning. Vi må gi det tid, samtidig som det må være økonomi i det, påpekte Holien.

Felles kamp

Både ordfører Bjørg Tveito Lundefaret i Nome og ordfører Siri Blichfeldt Dyrland var på plass. De har gjort det til en felles kampsak å kjempe for landbruksutdanningen.

– Dette er også viktig for Midt-Telemark kommune. Da jeg ble invitert til å komme hit, nølte jeg ikke med å si ja, sier hun om invitasjonen hun fikk av ordføreren i nabokommunen under et annet møte tidligere på dagen.

– Det var ganske tankevekkende tidligere å høre elevene fortelle om hvorfor de går her. Bor du ovenfor Grenland, velger du ikke å gå på Melsom. Det er et smalt, men viktig tilbud for dem som søker. Det er godt dere har skjønt det, sier ordføreren fra Nome med adresse til fylkespolitikerne.

Det har vært et økende kull på landbruksutdanningen de siste årene. Så det lover godt for Søves framtid. Skolen er den siste av sitt slag i det gamle fylket vårt.