Mange gode Odd-venner, over 4000, hadde funnet fram til stadion denne kjølige aprilkvelden. Men det er plass til langt flere.
Når man samles slik, etter en lang og kald vinter, er det på sin plass å reflektere litt over fotballens kraft, fotballens verdier. For fotball er mer enn bare kampen om ballen.
For noen få dager siden gjorde presidenten i Norges Fotballforbund oss stolte. For ikke mange ukene siden ble 40 år gamle Lise Klaveness vår nye fotballpresident. Og det gikk ikke mange ukene før hun gjorde det, som mange burde gjort før henne. Hun plasserte et verbalt langskudd rett i krysset, i den pampepregede, mannsdominerte FIFA-kongressen.
Når jeg skriver at hun gjorde «oss» stolte, så handler «oss» om alle i Norge som både er glade i fotball som idrett, men også er glade i fotballens kraft som inkluderende massebevegelse.
En bevegelse som bør ha styrke nok til å forandre ting til det bedre.
Og da snakker vi ikke bare om 4-4-2.
Det handler om verdier, det handler om antikorrupsjon, inkludering av folk med ulik legning - og det handler om det viktige antirasistiske arbeidet.
Vår nye kvinnelige fotballpresident var krystallklar i sin kritikk og konklusjon på FIFA-kongressen torsdag: «FIFA må opptre som en rollemodell».
Og om noen skulle være i tvil om det nådde fram, så kan man ta kritikken fra VM-sjef Hassan Al Thawadi og Honduras' generalsekretæren José Ernesto Mejía sutring i etterkant som et bevis. Klaveness’ ord traff.
Og var sanne fra første bokstav til siste punktum.
Aviser over hele verden har forresten fått med seg denne talen. Fra Pakistan til Washington D. C. har sentrale medier sitert Klaveness og hennes solide oppgjør med dårlige verdier i FIFA.
Fotball er antakelig verdens mest utbredte idrett. Det er beregnet at om lag 240 millioner mennesker i rundt 200 land spiller aktiv fotball, i en eller annen form.
I tillegg er vi milliarder som følger med på fotballen. Som følger favorittlag, som følger ungene på trening, som har idealer, drømmer og identitet knytte til det vakre spillet.
Allerede for 159 år siden ble det etablert organisert fotball. Det skjedde først i England der The Football Association både ble enige om regler – og begynte å bygge en systematisk organisering av fotballen. Siden har vi fått det internasjonale fotballforbundet FIFA – og utallige nasjonale, regionale og lokale fotballorganisasjoner nærmest i hver avkrok av kloden vår.
Bare i Norge skal det være om lag 375 000 aktive fotballspillere.
Selv om mange mener at litt av magien har blitt byttet ut med ekstreme pengesummer, er det viktigste med fotball, fortsatt, at unge og litt eldre mennesker, driver med ting som er sunt både for hodet og kroppen. For sjel og legeme.
Dessuten er fotball en sterk tilhørighetsmarkør. Det finnes ikke tall på hvor mange mennesker som har fått et rikere liv, en bedre sosial tilværelse, fordi de har funnet et miljø, det være seg fotballspillere eller supportere, som inkluderer og tar vare på hverandre. Se bare gjengen på bildet fra Falkum søndag kveld.
Interessen for fotballen går selvfølgelig litt i bølger. Under pandemien som har herjet med verden de to siste årene har begrensningene vært så mange, at interessen har dalt mange steder. Men nå tyder alt at ting skal være tilnærmet normalt resten av 2022.
Og da er det viktig å huske på, enten man kan feire de store triumfer, eller går på noen stygge smeller, at den forløsende kraften ligger nettopp i at glade ungdommer, er sammen, har det gøy og kan juble over et fantastisk mål, eller gremmes over tabber.
Den energien som slikt skaper – er ikke utsatt for energikrise. Det er ren overskuddsvare.
Når alt kommer til alt så ligger mye av meningen med livet i nettopp dette:
Å finne fram til arenaer og mennesker som har glede av gjøre hyggelige ting sammen.
Klarer fotballen å bli enda tydeligere på de gode verdiene, er det nesten ingen grenser for hvor mye bra leken med ballen kan føre til.