Flere overlever hjerneslag og infarkt

fornøyd eks-pasient: Ivar-Arne Paulsen (i midten) kom raskt til Sykehuset Telemark (ST) i Skien da han fikk hjerneslag i november i fjor. Her er han i samtale med slagoverlege Håkon Tobro og assisterende seksjonsleder Carina Abrahamsen ved slagenheten til ST i Skien.

fornøyd eks-pasient: Ivar-Arne Paulsen (i midten) kom raskt til Sykehuset Telemark (ST) i Skien da han fikk hjerneslag i november i fjor. Her er han i samtale med slagoverlege Håkon Tobro og assisterende seksjonsleder Carina Abrahamsen ved slagenheten til ST i Skien.

Artikkelen er over 5 år gammel

SKIEN: Sykehuset Telemark i Skien er ett av tre sykehus som har fått ned antall dødsfall etter hjerneslag og hjerteinfarkt, etter en nøye gjennomgang av overlevelsesdata og egne rutiner. Forbedringsarbeidet får nå også internasjonal oppmerksomhet.

DEL

Artikkelen som blir presentert i BMJ Open (British Medical Journal) i dag beskriver hvordan sykehusene bedret behandlinga av pasienter som var innlagt med hjerteinfarkt ved Sykehuset Telemark (ST) i Skien, pasienter med hjerneslag ved sykehusene i Østfold og ST i Skien, og pasienter med hoftebrudd ved Gjøvik sykehus.

60 FÆRRE DØDSFALL

Ved hjelp av resultatene fra kvalitetsmålinger fra 2011 satte sykehusene i gang et forbedringsarbeid, og i løpet av de to neste åra hadde de fire sykehusene samlet cirka 60 færre dødsfall enn før. Det er fagfolk fra Kunnskapssenteret, Helse Sør-Øst, Sykehuset Telemark, Østfold og innlandet som presenterer forbedringsarbeidet i den nevnte artikkelen.

– Vi registrerer at alle tiltakene vi har gjort har gitt et resultat, og det er hyggelig at det får internasjonal oppmerksomhet, sier slagoverlege Håkon Tobro ved slagenheten ved ST i Skien.

– Men det er viktig å understreke at vi ikke anser oss som ferdigstilte. Vi vil hele tida forbedre oss og dette er også et fagtrinn som utvikler seg raskt. Det har hatt ei enorm utvikling fra 70- og 80-tallet, da slagpasienter nesten var sisteprioritet, til i dag hvor de er førsteprioritet, sier Tobro.

Tobro og assisterende seksjonsleder ved sengeposten for slag, nevrologi og rehabilitering ved ST i Skien, Carina Abrahamsen, sier at tida er essensiell når det gjelder hjerneslag.

– Det er derfor det er så viktig at folk reagerer når noen får FAST-symptomer. Jo raskere folk kommer inn, desto bedre blir resultatet når det gjelder å gjenvinne funksjonene, sier Abrahamsen.

Tobro sier at det dessverre tar halvannen time i snitt fra symptomer til pasienten er på sykehusdøra.

– Hvis alle hadde tatt kontakt med nødnummeret 113 med gang, så kunne vi halvert tida, sier Tobro.

– Dessverre er det noen som legger seg nedpå og håper at det går over, tilføyer Abrahamsen.

– RASKERE I GANG

Fra en person får hjerneslag har de kun 4,5 timer på seg til å gi blodproppløsende behandling (trombolyse).

Abrahamsen forteller at slagpasienter tidligere ble kjørt til akuttmottaket, før de ble sendt videre til CT.

– Nå kommer de direkte med båren til CT (røntgen), og da vil vi kunne komme i gang med behandling rundt 20 minutter raskere, sier Abrahamsen.

Ved akuttmottaket er det en alarmknapp for hjerneslag. Når denne utløses står alle faggruppene klare ved CT-en når en slagpasient kommer inn.

– Vi har også systematisert oppfølging og observasjon, spesielt i akuttfasen, hvor en følger pasienten gjennom døgnet. Nå må vi gå gjennom sjekkpunkter hele veien, alt er satt i system. Alle får lik behandling og vi dobbeltsjekker alt. Nøkkelen er også det tverrfaglige samarbeidet mellom sykepleiere, hjelpepleiere, ergoterapeuter, fysioterapeuter, logopeder og leger, sier Tobro og Abrahamsen.

– Resultatene viser nytten av å måle overlevelse for å identifisere hvilke sykehus som kan ha et kvalitetsproblem, sier forfatter av studiet, forsker Doris Tove Kristoffersen ved Kunnskapssenteret i ei pressemelding.

– Sykehus som kommer dårlig ut i nasjonale sammenlikninger av 30-dagers overlevelse, bør i større grad sjekke at behandling skjer i henhold til anbefalte retningslinjer, sier Kristoffersen.

– FLERE BØR VITE OM SYMPTOMENE

Ivar-Arne Paulsen fra Helle utenfor Kragerø fikk hjerneslag grytidlig en novemberdag i fjor.

– Kona mi er utdannet hjelpepleier, så hun skjønte hva det var og ringte til ambulanse med én gang. Hadde ikke hun vært hjemme, så vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Jeg var så dårlig, så jeg tror ikke at jeg hadde klart å ringe etter ambulanse selv, sier Paulsen, som er en av de 314 pasientene som kom inn til ST i Skien med bekreftet hjerneslag i fjor.

– Jeg fikk lammelse i venstre del av ansiktet og mista balansen, så jeg måtte støttes ut til ambulansen. Samtidig var jeg klar i hodet, men jeg klarte ikke å prate. Jeg kom inn hit på sykehuset i 07-tida om morgenen og fikk behandling, og fire timer senere kunne jeg prate igjen. Etter seks-sju timer så var jeg på beina igjen, sier Paulsen, som ble skrevet ut etter fem dager.

Han roser behandlinga på ST og ikke minst oppfølginga fra det ambulerende slagteamet, som kom hjem til ham etter at han var utskrevet fra sykehuset.

FØLGES OPP HJEMME

Slagoverlege Håkon Tobro forklarer at det ambulante slagteamet består av en fysioterapeut, ergoterapeut og slagsykepleier som skal sikre overgangen fra sykehuset til kommunen eller til eget hjem.

– Så pasientene blir ikke bare sendt hjem med et sluttnotat i hånda, sier Tobro.

– Oppfølginga her på ST har også vært veldig bra, tilføyer Paulsen, som mener at alle bør lære seg FAST-symptomene, siden tidsaspektet er viktig.

– Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite etter ambulanse, sier Paulsen.

Symptomer på hjerneslag – «FAST»:

F - Fjes, lammelse i ansiktet, smiler skjevt

A - Arm, lammelse i en arm – kan ikke holde armen riktig løftet

S - Språk, språkforstyrrelse, finner ikke riktig ord

T - Tale taleforstyrrelse, utydelig tale

Ved ett eller flere FAST-symptomer, ring 113. Kilde: Helsedirektoratet

Artikkeltags