(Tønsbergs Blad)

(Nettavisen): Nylig ble det kjent at Pepsi Max kommer ut med en ny flaskestørrelse – 0,6 liter. Dette i tillegg til 0,5 liter som allerede finnes, og 0,375 liter.

Ernæringsbiolog og høyskolelektor ved Bjørknes høyskole, Marit Kolby, er blant dem som er kritisk til økningen.

– Det er en måte å få forbrukerne til å drikke mer brus på. Når vi vet at det ikke er bra for oss, så er det en negativ utvikling. Jeg kan ikke se at er noen andre enn brusprodusentene som profiterer på dette, sier hun til Nettavisen.

Mener det grunn til å advare

At lettbrus – som annen drikke med syre – kan skade tennene er det lite uenighet om. At lettbrus mer generelt ikke er bra for oss, er en mer kontroversiell påstand.

Det ble tidligere i år stor oppstandelse i forskningsmiljøet da NRK-serien «Eit feitt liv» undersøkte lettbrusens effekt på kroppen. Lege Øyvind Torp uttalte at kunstige søtningsstoffer får insulinet i kroppen til å øke litt. NRK framholdte også at flere store studier viser en klar sammenheng mellom fedme og lettbrus.

Flere forskere reagerte kraftig, og uttalte at forskningen det ble vist til ikke holdt mål. Det ble blant annet pekt på revers kausalitet. Det betyr i dette tilfellet at de som er overvektige gjerne drikker lettbrus for å gå ned i vekt. Dermed kan man se en sammenheng mellom lettbrus og fedme. Men ikke fordi lettbrus i seg selv nødvendigvis er skadelig.

For å si noe om årsakssammenheng i forskning må eksponering (lettbrusdrikking) oppstå før utfallet (fedme).

Marit Kolby mener imidlertid det er god grunn til å advare mot lettbrus.

– Vi kan ikke si at det er bedre enn sukkerholdig brus, sier hun.

Kolby mener det har vært for mye fokus på kalorier i lettbrus-debatten.

– Mange tenker at så lenge det ikke inneholder kalorier så er det uproblematisk. Det er jeg ikke enig i, sier hun.

– Kan gi helseproblemer

Kolby mener søtningsstoffet aspartam og andre tilsetningsstoffer ikke har vært testet nok til at man kan fastslå at det er trygt.

– De kan gi helseproblemer på andre måter, mener hun.

Stoffene er testet før godkjenning, men Kolby mener dette ikke betyr at de er trygge på alle områder.

– Testingen går hovedsakelig på om stoffene er giftige, om de har fosterskadelige effekter og om de er kreftfremkallende. Men selv om de ikke har slike effekter så er det mange andre måter kjemiske stoffer kan påvirke oss på. Derfor er jeg skeptisk, sier hun.

Kolby mener testene som gjøres på en rekke tilsetningsstoffer brukt i ulike matvarer er mangelfulle på samme måte. I en artikkel i Tidsskriftet for Den norske legeforening, som omhandlet en annen gruppe tilsetningsstoffer, fremheves at tilsetningsstoffer burde vært testet for tarmfloraeffekt før godkjenning.

Kolby peker blant annet på forskning som viser at lettbrus kan påvirke tarmfloraen. Disse undersøkelsene er gjort på mus.

– Her ble det vist at tilsetningsstoffene kan skape inflammasjon i tarmen. Dette kan forstyrre våre immunresponser som igjen kan forstyrre metabolismen i kroppen, sier hun.

Studier på mus har også vist at søtstoffer kan gå over i morsmelk og påvirke avkommets metabolisme og vektutvikling indirekte.

Kolby presiserer samtidig at det ikke er gjort studier på mennesker som viser samme effekt.

– Studiene på mennesker er gjort over alt for kort tid. Så vi kan ikke vite om vi påvirkes på samme måte eller ikke, sier hun og legger til:

– Skal vi anbefale lettbrus foran sukkerholdig brus bør vi vite disse tingene sikkert. Slik jeg ser det, virker det som all brusdrikking er negativt for oss, sier hun og legger til:

– Den kulturelle aksepten for brusdrikking er et problem. Vann bør være førstevalget som tørstedrikk.

– Lettbrus er helt trygt

Jøran Hjelmesæth befinner seg på andre enden av lettbrus-skalaen. Hjelmesæth er leder ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst ved Sykehuset i Vestfold. Han er også professor ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo. Han leder i tillegg Nasjonalt råd for ernæring.

– Om en voksen person ikke drikker mer enn 3-4 liter lettbrus om dagen er det liten grunn til bekymring for annet enn tennene, sier han til Nettavisen.

Hjelmesæth mener museforsøkene alene ikke er egnet til å kunne si noe om virkningene lettbrus har på mennesker.

– For oss som driver med forskning er forsøkene interessante i seg selv. Men for folk flest har de ingen betydning. De er helt irrelevante i den sammenhengen vi snakker om her. Man kan ikke trekke direkte konklusjoner fra forsøk på mus over på mennesker, framholder han.

Hjelmesæth påpeker at både den norske vitenskapskomiteen for mattrygghet og EUs European Food Safety Authority (EFSA) har godkjent en øvre grense for tilsetningsstoffer for lettbrus som ufarlig for mennesker.

EFSA har uttalt at en persons aspartam-forbruk må være eksepsjonelt høyt for å overgå denne grensen. En person på 60 kg må opp i 36 brusbokser om dagen, skriver de i en fagartikkel.

Når det gjelder Marit Kolbys advarsel om at lettbrusen kan gi skadevirkninger som testingen ikke har avdekket, sier Hjelmesæth:

– Det er store internasjonale ernæringsinstitusjoner og organisasjoner som har som oppgave å passe på mattryggheten. I Norge heter det Vitenskapskomiteen for mat og miljø. Deres jobb er blant annet å undersøke om matvarer er skadelige for helsa.

– Det er også gjort store observasjonelle studier der man har spurt personer om hva de spiser og drikker. Deretter har man sett på hvordan det går med dem på ulike måter. Ingen av disse studiene tyder på at søtningsstoffer har alvorlige skadelige effekter, sier Hjelmesæth og konkluderer:

– At man kan tenke seg en teoretisk sammenheng mellom kunstige søtstoffer og eventuelle skadelige effekter på mennesker, bør etter min oppfatning veie mindre enn alt vi vet om de gode effektene lettbrus har sammenlignet med sukkerholdig brus.

Hjelmesæth sier han drikker lettbrus selv, og tror det verken er verre eller bedre for helsa enn for eksempel Farris med smak.

– Det er ikke noe nytt her. Forskningen viser at lettbrus er helt trygt. Om det kommer nye, gode vitenskapelige studier som likevel viser at det kan være farlig, så skal jeg forandre mening. Men ikke før det, sier han.

Folkehelseinstituttet har for øvrig også uttalt seg om lettbrus. I en fagartikkel skriver de at en voksen person må drikke fire liter lettbrus før man overskrider akseptabelt daglig inntak, mens barn under tre år ikke bør få kunstig søtning i det hele tatt.

De framholder også at å bytte ut sukkerholdig brus med lettbrus er et effektivt grep om man vil gå ned i vekt.

Advarer mot syreskader

President i Den norske tannlegeforening, Camilla Hansen Steinum, slår fast at lettbrus ikke er ufarlig. Selv om det ikke gir hull i tennene eller karies, gir det like mye syreskader som sukkerholdig brus.

Steinum er derfor lite begeistret over at Pepsi Max nå lanseres i en større flaskestørrelse.

– Vi er bekymret for det. Det at man får store flasker med skrukork som man kan ta fører til at man kan drikke brus over enda lenger tid. Når man drikker lettbrus faller ph-en det kan føre til syreskader, sier hun til Nettavisen.

Steinum mener alle lettbrusene er omtrent like ille, og at vann med kullsyre og smak heller ikke er særlig bedre.

– Syreskader kan gi irreversible skade. Når emaljen blir borte så kommer den ikke igjen. Det kan bli en kostbar behandling med porselenserstatninger, sier hun.

Steinum sier undersøkelser viser at barn og unge får mer syreskader nå enn før.

– Vi vet ikke om det bare skyldes brusdrikking. Men det er naturlig å tenke at det er en sammenheng, sier hun.

Pepsi Max-nasjon nummer én

Salget av lettbrus i Norge har vært økende de siste årene. I fjor fortalte kommunikasjonssjef i Ringnes, Nicolay Bruusgaard, at 65 prosent av all brusen som selges i Norge nå er sukkerfri. I deres portefølje er mer enn 85 prosent av brusen som selges sukkerfri.

Den desiderte bestselgeren er Pepsi Max. Det siste året ble det solgt 120 millioner liter Pepsi Max i Norge. Det tilsvarer nesten 3/4 av Ringnes' brusvolum.

– Vi er sukkerfritt-nasjon nummer én. Jeg har ikke hørt om noen som kan måle seg. Og dette er mye drevet av Pepsi Max, som er blitt en folkefavoritt. Jeg kan ikke tenke meg at noen land i verden drikker mer Pepsi Max enn oss, sier han.

Bruusgaard har trolig sine ord i behold. I 2011 drakk nordmenn 110 millioner liter Pepsi Max. En undersøkelse viste at Norge med sine da 5 millioner innbyggere sto for 9 prosent av det totale Pepsi Max-salget i verden. Til sammenligning drakk svenskene bare 32 millioner liter i året, fordelt på 9,5 millioner innbyggere.