Norges Bank satte torsdag formiddag opp styringsrenten med ytterligere 0,5 prosentpoeng, opp til 2,25 prosent. Sentralbanken skriver videre at renten mest sannsynlig vil settes videre opp i november.

– Nå er det alvor, sier Thea Olsen, forbrukerøkonom i Danske Bank Norge til Nettavisen, og fortsetter:

– På under ett år har renten steget med to prosentpoeng. Dette er den kraftigste renteoppgangen siden 1998. Forskjellen fra den gangen var at renteoppgangen kom fra allerede høye nivåer. Nå kommer rentene fra null. I tillegg til dette må husholdningene håndtere høye strømkostander og prisøkning på mat og drivstoff. Derfor svir det ekstra. I løpet av ett år har en husholdning med fem millioner kroner i lån fått økte rentekostnader på 80.000 kroner i året, etter skatt.

Det er spinnvilt.

– Kan være skummelt

Sjeføkonom i Sparebank1 SR-Bank Kyrre M. Knudsen sier den doble rentehevingen ikke var noen overraskelse, og i tråd med det markedet trodde på forhånd.

– Jeg synes det er riktig å ta i litt mye nå. Det er viktig for tilliten til inflasjonsstyringen, og det finansielle systemet.

Knudsen legger til at den nåværende inflasjonen er på mellom syv og åtte prosent, som er alt for høyt. Dersom renten ikke går ned, kan det nemlig bli en lang tid med høyere renter.

– Norges Bank må imidlertid ha en forsiktig inngang til dette. De går ikke lenger gradvis opp, slik de har gjort tidligere. Vi har i løpet av et drøyt år gått fra 0 til 2,25. Den to foregående rentehevingene er ikke effektuert ennå.

– Rentesjokket til folk kan bli større enn Norges Bank er klar over. Det kan være skummelt.

Frykter bolig-kollaps

– Vi er alvorlig bekymret for konsekvensene av Norges Banks aggressive pengepolitikk, hvor alt handler om å bringe inflasjonen raskt ned. Dersom renten heves for raskt og for mye, kan arbeidsledigheten bli så høy og kjøpekraften så svekket, at det utløser en boligresesjon i form av kraftig fall i boligsalg og boligbygging, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Geving frykter at dagens pengepolitikk er for streng.

– Vi frykter at dagens pengepolitikk vil bidra til en sterkere korreksjon enn nødvendig. Til tross for at renteeffekten ennå ikke har slått inn for fullt i boligmarkedet, har boligsalget falt over hele linjen i år. Nye boliger er ned 20 prosent, brukte boliger er ned 10 prosent og nye fritidsboliger er ned 55 prosent.

Han legger til at det norske boligmarkedet ikke er immunt mot fall i boligverdier. Geving mener det kan få store konsekvenser for husholdningenes økonomi og samfunnsøkonomien som sådan, dersom boligprisene faller mye.

– Rentevåpenet er sterkt fordi nordmenn har det meste av sine verdier i eiendom. Mange har høy gjeldsgrad og de fleste har flytende rente. Derfor frykter vi for ringvirkningene av den rådende pengepolitikken, avslutter Geving.

Flere tåler ikke renteheving

Refinansieringsbanken Bank2 sier flere sliter med å få hverdagsøkonomien til å gå opp.

– Siden sommeren har vi opplevd betydelig pågang av kunder som opplever store utfordringer knyttet til hverdagsøkonomien. Det er flere som har sagt rett ut at de ikke tåler en renteheving til, og august og september ligger an til å bli de to månedene med flest søknader hittil i år, sier gjeldsspesialist, Sebastian Mikolajczyk i en kommentar. Han legger videre til:

– Denne renteøkningen på toppen av økte energipriser og økte levekostnader, begynner virkelig å merkes for de som allerede fra før har det vanskelig.

– Trenger ikke gjøre det vanskeligere

Investor og tidligere hedgefond-forvalter Peter Warren fikk under Oslo Business Forum spørsmål om vi kan havne på en boliglånsrenten på 12 prosent igjen, slik situasjonen var tidlig på 1990-tallet. Han tror systemet vil knele før vi kommer så langt:

– Det tåler ikke økonomien, fordi gjelden er for stor. Dersom det skjer, vil vi alle ha mindre penger å rutte med. De som har vært forsiktige og spart, vil ha det bedre enn de som ligger helt oppe på marginen. Det er det som er problemet. Vi har latt det gå for langt. Vi går alltid for langt, sier han til Nettavisen under Oslo Business Forum.

– Jeg mener man bør holde igjen på et par rentehevinger. Utviklingen vi har på kostnader gjør den jobben allerede. Vi trenger ikke gjøre dette vanskeligere enn det er.

Høyeste på elleve år

Styringsrenten i Norge har ikke vært oppe på 2,25 prosent siden desember 2011. Renteøkningene hittil i år, har ikke vært så kraftige i løpet av så kort tid siden 1998. Men økningene kommer fra historisk lave nivåer.

Bankene følger raskt på med å sette opp rentene ut mot kundene. De første meldingene kommer trolig fredag. Bankene har seks ukers varslingsfrist når de setter opp rentene for eksisterende lån.