Men en gang innimellom så ordner det seg likevel. Som denne helgen. Da fikk jeg oppleve en skikkelig konsert igjen. Parkbiografen måtte dessverre gå til det økonomisk krevende skrittet å redusere antallet tilhører fra 150 til 50, men heldigvis hadde vi allerede kjøpt billetter, så vi klarte å få bli med blant «de siste dagers heldige».

Og for en konsert. Jan Eggum fungerer i mange ulike sammenhenger, men i et litt intimt lokale, så får man gjerne den nærheten mellom kunstner og publikum som mange av hans sanger inviterer til.

At Jan i tillegg hadde med seg Espen Gjelstad Gundersen og André Kassen gjorde det hele enda bedre.

Forrige gang jeg så Espen underholdt han og fruen en gjeng unger en onsdag ettermiddag på Lietorvet. Det er ikke lenge siden.

Gangen før var han musikalsk leder på Lena Barth Aarstads sommershow i Porsgrunn.

Han er overalt og han er alltid god. Selv når han akkompagnerer Jan Eggum med trekkspill. Det hadde jeg i grunn ikke trodd jeg skulle få oppleve.

Og André Kassen likeså.

De løftet fram Jan Eggums musikk, de gjorde både scenen – og musikken bredere. Og bare det å få15-20 av noen de fineste sangene som er skrevet på norsk, framført live av ham som skrev dem, var et betydelig løft i en fuktig, mørk og sur fredag.

En av de fineste sangene til Jan Eggum heter «En liten landsby» der han blant anne synger:

En bonde drar forbi oss.

Han runder smien

Med et smil,

På vei til meieri med melk

I en elektrisk bil.

En liten gutt på sykkel

Som kom med fersk lokal-avis

Har alt vært nede på butikken

Og kjøpt jordbær-is.

Det er en naivistisk sang om en fiktiv landsby der folk er snille med hverandre, man tenker både frihet, kjærlighet og miljøvern.

Sangen var på platen E.G.G.U.M fra 1985 og er altså 35 år gammel. Og det var vel første gangen jeg hørte om elbil. Det gjør heller ikke vondt å høre om ferske lokalaviser, som har vært min jobb, hobby og ganske altoppslukende del av livet de samme 35 årene.

Fredag kveld, altså fredag den 13. i den trøstesløse måneden november, i det svært lite vellykkede året 2020, føltes det likevel som om vi var i en annen verden.

Kanskje i landsbyen til Eggum.

Det føltes godt og jeg tar gjerne turen tilbake dit, til landsbyen, til Eggum-konsert og til normaliteten så fort det lar seg gjøre.

Uten forbud mot nærgående hygge, klemmer og stinn brakke.