Tarjei Vesaas i amerikansk format

VESAAS' VERDEN: Hele det internasjonale mannskapet bak filmen «Gavagai» i et gruppebilde. 
8foto: mats tveraaen

VESAAS' VERDEN: Hele det internasjonale mannskapet bak filmen «Gavagai» i et gruppebilde. 8foto: mats tveraaen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Sauherad: – Det gir fullstendig mening å filme ved Vesaas’ fysiske hjem, det har en enorm innvirkning på prosjektet, det kunne ikke vært filmet noe annet sted, sier filmregissør Kirk Kjeldsen.

DEL

I et hjørne av Årnes kafeteria begynner filmen å rulle da Mikkel Gaup går forbi vinduet, inn døren og setter seg ved et bord.

Det er en salig blanding av nasjonaliteter i rommet, nordmenn, amerikanere, tyskere og flere andre. Det er likevel ikke vanskelig å forstå hvorfor Rob Tregenza og Kirk Kjeldsen har valg å skyte filmen «Gavagai» i Telemark, filmen er tross alt basert på diktene til Tarjei Vesaas.

– Dette er jo Tarjei Vesaas’ rike, landskapet fremkaller den samme melankolske ettertanken som diktene gjør, sier skuespiller Mikkel Gaup, kjent blant annet fra «Kautokeinoopprøret».

I Vesaas bakgård

Filmen omhandler en tysk businessmann som drar til Telemark for å fullføre den umulige oversettelsen av flere Vesaas dikt. Rollen spilles av tyske Andreas Lust som blant annet har vært med i «Revanche».

Gaup spiller guiden til Lust og sammen reiser de gjennom Telemark. Å være i Vesaas’ bakgård tar dem nærmere diktene.

– Jeg jobbet med Mikkel en gang før, i 1997, han er en fantastisk skuespiller og det var logisk å bruke han til dette prosjektet også. Han har karakterstyrke og er veldig tilgjengelig, sier Treganza.

Kjeldsen forteller at de hadde Gaup i tankene da de skrev rollen, han var også den første til å få en rolle.

Road movie

– Det er en road movie, en kjærlighetshistorie, forteller Tregenza.

Han forteller om hvordan den norsk-amerikanske Kjeldsen hadde gitt ham en diktsamling for omtrent et år siden, noe som hektet ham helt.

– Diktene går veldig godt med Robs estetikk, noe tilsynelatende enkelt som har både dybde og klarhet, forteller Kjeldsen.

Tregenzas særegne visuelle preg kommer blant annet fra formatet, han har bevisst unngått digitalisering og holder seg til det gamle 35 mm filmformatet. Filmrullene blir sendt til London for fremkalling.

– 35 mm er mer ekte enn det digitale, det har et eget liv. Analogformat er faktisk lys som har blitt tatt opp av filmen, ikke konstruert av en digital bildebrikke, det er essensen av kino, sier regissøren.

Prøver å bruke Telemark

Filmens lokasjoner er plukket ut av Tor Arne Øvrebø fra Skien, han jobber i filmselskapet Properfilm.

– Vi prøver alltid å overbevise produsentene om å filme i Telemark, sier Øvrebø.

Han forteller at han har jobbet med mange prosjekter i Oslo-området, og at dette er blitt litt oppbrukt.

– Telemark gir en mye større bredde av landskapstyper.

Tregenza trengte ingen overbevisning, dette er hans andre tur til Norge og han hadde bestemt seg for å bruke Telemark allerede før han hadde tatt kontakt med Øvrebø. Han presiserer at det heller ikke blir siste gang.

Artikkeltags