- Arkivet er digitalisert og lagt ut på nett, digitalarkivet.no, slik at alle som nå kan søke det opp, forteller arkivar Charlotte Andersen ved Telemark museum.

Arbeidet med å digitalisere arkivet har pågått i hele 2021 etter at Telemark museum fikk støtte av Arkivverket til å gjennomføre prosjektet.

Et team på tre personer, arkivar Charlotte Andersen, teknisk konservator Emma Vaagland og fotograf Stina Glømmi, har gjennom året jobbet med å tilrettelegge og avfotografere bøker og dokumenter fra arkivet.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


Vekst og fall

Det omfattende arkivet har vært lagret hos Telemark museum i mange år, og de rundt sju hyllemeterne viser godt handelshusets vekst og fall. Familien Blehr holdt til på Kjellestad gård på Stathelle, og bygget gjennom generasjoner opp et handelshus som blant annet eksporterte trelast.

Familien bygde også egne skip og importerte andre handelsvarer. Handelen var internasjonal og gikk blant annet mellom Storbritannia, Nederland og Danmark.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Arkivet dekker en periode i norsk historie kalt "hollendertiden", en periode av norsk kysthistorie fra 1500 til 1850.

- Det er en viktig del av Grenland og Stathelles historie. Det er første gang vi har gjennomført et slikt prosjekt, forteller Andersen.

De gamle skinninnbundne bøkene inneholder alt fra gamle brev og regnskap til oversikt over skipenes handel. Og selv om tidens tann har tæret på dem, er de i god stand alderen tatt i betraktning.

Først måtte bøkene rengjøres for støv, smuss og skitt som har samlet seg i løpet av årene på lager. Deretter bygde fotograf Stina Glømmi et improvisert studio der bøkene ble fotografert. Der ble side for side møysommelig avfotografert og arkivert digitalt.

- Det var ikke sidetall, så vi kunne få panikk innimellom hvis vi trodde vi hadde bommet på en side, men det gikk fint. Det var uvant i starten. Alt er håndskrevet og noe er nesten uleselig, forteller Glømmi.

Tilgjengeliggjort for alle

Nå kan altså alle gå inn på Digitalarkivet og søke opp det historiske arkivet.

- Materialet er interessant for akademikere, forskere, lokalhistorikere og slektsforskere, sier teknisk konservator Emma Vaagland.

- Vi er glade for at det kommer ut. Nå googler jo folk hele tiden og er vant til å søke opp informasjon på denne måten, så dette er veien for et arkiv, mener hun.

Noen av bøkene er kopibøker der all utgående korrespondanse ble kopiert for hånd slik at avsenderen hadde en kopi.

- Her har vi leid inn en til å transkribere brevene til flere av distriktets kjente menn, som Diderich von Cappelen og Knut Ibsen, forteller Andersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)


Her er også brev til grosserere, politimestere og høyesterettsadvokater. Hverdagslige handlinger som at kaptein Jacob Jacobsen refser skipperen for å ha gitt mannskapet det beste brødet slik at de har spist mer enn de skulle er både interessant og fornøyelig lesning og viser hvordan livet var:

"Jeg undres ellers meget hvorfor De ikke først gav folkene det haarde Brød og lod det bløde Brød blive lidt ældre og drøjere. Saameget Brød som De melder at være tilgaaet paa en Uge forekommer mig usedvanlig".

- Det er utrolig hva man kan finne ut, viktig historie man ikke kan finne andre steder, sier hun og legger til at det fremdeles er mulig å komme til museet og se originalene, forsikrer hun.

- Det er en skatt vi ikke visste vi hadde, tilføyer Emma Vaagland.

Trenger midler

I 1869 dør Albert Blehr d.y. og gården blir etter hvert solgt ut av familien. I 1918 brant Kjellestad gård brant ned, så utover det rikholdige arkivet er det lite som er bevart fra gården.

- Noen gjenstander står på Borgestad gård, for familiene ble inngiftet. Så alle spor er ikke vekk, men selve bygningen er borte. Det står en sjøbod igjen på den gamle tomten på Stathelle og et lysthus står i Brekkeparken. På Stathelle står også en fontene som er fra gården. Det er det som er igjen, så bevaringen av arkivet er et viktig arbeid, forteller Andersen.

Prosjektet har uansett gitt mersmak. Totalt har Telemark museum 1500 hyllemetere med bøker, dokumenter og annet materiale som står klart til å digitaliseres.

- Nå kjenner vi prosessen, og vi legger gjerne ut mer dersom vi får prosjektmidler til dette, avslutter hun.