Uttalelsen kommer fra ordføreren i Siljan kommune, Kjell Sølverød (Senterpartiet). Han får om kort tid sammen med andre politikere i formannskapet denne saken på bordet: "DigiTV - samarbeid om digitalisering og tjenesteutvikling i Vestfold og Telemark."

På samme tid den 6.6.2023 blir saken behandlet i formannskapet i Skien.

Innstillingen til kommunedirektøren i Siljan er, punkt en:

"Siljan kommune deltar ikke i DigiTV slik forslaget til samarbeidsavtale legger opp til."

Innstillingen til kommunedirektøren i Skien er, punkt en:

"Kommunedirektøren får fullmakt til å inngå avtale om regionalt digitaliseringssamarbeid, DigiTV, slik det fremgår av saksfremlegget og vedlegg."

Stramt i Siljan

- Skien får snakke for seg, men jeg ser ikke at vi i Siljan kommune kan prioritere en slik sak for tida, sier ordfører Sølverød. - Vi har jo blant annet en stram økonomisk situasjon.

Han legger dessuten til at saken som den foreligger ikke er lett å få et helt konkret forhold til.

Om vurderingen av økonomien har han administrasjonen bak seg:

- Kommunedirektøren vurderer ut fra erfaring og en kost/nytte-vurdering at både ressursbruk og kostnaden ved deltakelse er for stor i en krevende økonomisk situasjon.

Men direktøren åpner for det han omtaler som en alternativ deltakelse.

Positiv i Skien

Politiker i Skien, Emilie Schäffer (Høyre), er mer positiv til digitaliseringsprosjektet og sier til TA:

- Dette synes jeg er en spennende sak. Digitaliseringen i kommuner og fylker landet rundt går fort, og skal vi henge med må vi samarbeide med andre. Ingen klarer dette løftet alene.

- Digitaliseringsprosjekter andre steder har krasjlandet - vil innbyggerne her få en gevinst?

- Dette er helt klart noe innbyggerne vil ha nytte av. Målet er at brukerne, altså innbyggerne, skal settes i sentrum gjennom utvikling av mer sammenhengende tjenester, og alle er tjent med at offentlig sektor samhandler bedre på flere områder; det skal på sikt kreve mindre bruk av ressurser i kommuner og fylkeskommuner, og det er noe alle sektorer må jobbe mot.

- Det offentlige skal jobbe mer helhetlig sammen, noe som vil gagne innbyggerne i form av mer helhetlige tjenester. Utvilsomt positivt.

Sterke nasjonale føringer og teknologisk endringstakt

I de omfattende dokumentene som følger saken får politikerne, og innbyggere som følger med, blant annet vite grunner til at dette digitaliseringsprosjektet er viktig:

"Sterke nasjonale føringer, rask teknologisk endringstakt, høye forventninger fra innbyggere, behov for effektivisering og evne til å møte morgendagens tjenestebehov krever at offentlig sektor jobber og samarbeider på nye måter."

I bakgrunn:

"På KS landsting 2020 ga kommunene og fylkene KS et sterkere mandat til å samordne og sikre økt gjennomføringskraft."

"I juni 2019 la regjeringen frem den nasjonale digitaliseringsstrategien, Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019-2025, som en oppfølging av bl.a. Digital Agenda for Norge (Meld. St. 27) og Perspektivmeldingen 2017 (Meld. St. 29). Hensikten med strategien er å understøtte digital transformasjon i hver enkelt virksomhet, og i offentlig sektor som helhet."

Mange kommunedirektører leder an

Styringsgruppe i hovedprosjektet (2021 –23):

Egil Johansen, kommunedirektør Tønsberg og leder av styringsgruppen

Karin Finnerud,kommunedirektør Skien kommune

Ragnar Sundklakk, kommunedirektør Horte kommune

Jan Myrekrok, rådmann Vinje kommune

Bjørn Gudbjørgsrud, kommunedirektør i Sandefjord kommune

Arve Semb Christophersen, Fylkesdirektør, Vestfold og Telemark fylkeskommune

Områder

Tiltak og prosjekt i år og i fjor under "DigiTV":

Informasjonssikkerhet og personvern:

• Informasjonssikkerhet og beredskap (alle sektorer): Trusselbilde, beredskap, kritisk infrastruktur, sikring av tjenesteproduksjon

• NPISK, felles regional beredskap og samarbeid stat/kommune

• Konsekvensutredninger alle områder -starter med sosiale medier

Oppvekst:

• Informasjonssikkerhet og personvern: Trygge digitale brukere og SkoleSec

• Universell utforming pedagogiske verktøy

• DigiBarnevern

ehelse:

• Felles kommunal journal

• Kjernejournal

• Digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologisk knutepunkt

• Legemiddelhåndtering: Sentral forskrivningsmodul

Skattebetalerne må til pers

Inntekter 2024 (2022 tall):

Pr. kommune 50 000 -1 150 000 kroner

Pr. innbygger 5 (5) -2 000 000 kroner

Pr. fylkeskommune 150 000 (300 000) -300 000 -3 450 000 kroner