Elevene vant 13 gull i Italia: – Dette er helt unikt

Det var stor jubel for fem år siden da én pianoelev fra Skien kulturskole fikk gulltrofé i den internasjonale konkurransen Premio Remo Vinciguerra i Verona. Siden da har elevene klart å vinne et par priser hvert år, – men denne gangen gjorde de rent bord! Tretten elever reiste fra Skien for å konkurrere mot 130 andre aspirerende pianister fra hele verden, og til sammen tok de tretten gull, seks sølv, syv bronse, fire Grand Prix-priser og én pris for beste fremføring med seg hjem igjen.

– Vanligvis pleier vi ikke å få så mange pokaler. Dette er kanskje første gangen jeg har sett så mye gull, sier Thuy-Tram Vu (12), som er én av gullprisvinnerne. – Det er jo takket være Ewa, da.

I Verona konkurrerte pianistene i solo, duett og ensemble. Det sistnevnte innebærer at pianisten får øve inn og fremføre et stykke sammen med et strykekvartett.

– Å spille i ensemble var kanskje det vakreste jeg har gjort. Det var det samspillet, – etter bare to runder med øving så spilte vi så sykt pent. Jeg husker at jeg hadde tårer i øynene når jeg satt der og spilte med dem. Det er en uforklarlig følelse, men jeg vil gjøre det igjen, sier Julie Sjursen.

Pianoelevene til Ewa har deltatt i konkurransen hvert år siden 2017. Men det de oppnådde denne gangen, gikk over alle forventninger: – Hva er det som skjer, tenkte Ewa da elevene vant utmerkelse etter utmerkelse under konkurransen. Hun ler når hun tenker tilbake til det øyeblikket da det ble klart at elevene hadde vunnet nesten alt som var å vinne.

– Jeg sa til elevene at "dere har ødelagt denne konkurransen, for nå må vi finne på noe annet". Vi har egentlig vunnet alt unntatt 'best-in-show', men det er ikke en så viktig pris for oss, sier hun.

– I hele min pedagogiske karrière har jeg hatt en drøm ikke om å dyrke et kjempetalent, men om få til en gruppe med barn som er glad i musikk og som spiller bra, og da er det ikke så kjempeviktig hvilken pris vi får, eller om vi får pris i det hele tatt. Men akkurat her har de fått en anerkjennelse for jobben sin. De bruker veldig mye av fritida si til å øve, og det er ikke bestandig veldig spennende, og det er noen ganger vanskelig, men noe gjør at det er verdt det.

Hjelper hverandre å bli bedre

– Hvorfor tror dere at dere gjorde det så bra i konkurransen?

– Jeg tror det kanskje er fordi Ewa gir oss veldig bra tips, sier Lu-Tan Vu.

Thuy-Tram legger til: – Og fordi vi støtter hverandre.

For å gi elevene flere muligheter til å jobbe sammen og spille for hverandre, startet Ewa et eget prosjekt som hun har kalt "Kreativ Øving". Det går ut på at alle møtes ca. én gang i måneden for å øve sammen på tvers av aldersgruppene. Og så avslutter de dagen med en liten minikonsert sammen.

– Vi er på en måte blitt en sånn piano-familie, som støtter hverandre og heier hverandre opp. Det hjelper veldig. Man legger jo personligheten inn i pianospilling, så når du får flere perspektiv, gir det en helt spesiell følelse, sier Julie.

I tillegg til at de eldre elevene får hjelpe de yngre, får også foreldrene grunnleggende instruksjoner slik at de kan hjelpe elevene å øve hjemme. Ewa tror at det er dette samarbeidet mellom alle barna og foresatte som har gjort den store forskjellen for hvordan elevene har utviklet seg.

– Jeg blir kontaktet av folk fra Polen, fra Italia og Norge for å holde foredrag om det samarbeidet vi har, for det er ingen andre som gjør det at man blander aldersgruppene og at foreldrene er med og instruerer i selve prosessen. Så jeg tror vi har gjort noe litt rart, men som også har gitt god effekt.

Den beste læreren med de beste elevene

Også Ewa fikk en ærespris i konkurransen for å være den læreren med flest høyt prisbelønte elever i konkurransen. Det synes elevene hennes er velfortjent.

– Hun er den beste læreren i hele verden, det kan du skrive under på, sier Thuy-Tram.

– Jeg tror aldri jeg har opplevd at den beste læreren hadde så mange av de beste elevene, sier Ewa. – Så jeg bøyer meg i støvet, fordi dette er bare helt fenomenalt og unikt.

Men for Ewa er det ikke så viktig hvor mange priser den enkelte eleven får, eller om de får noen i det hele tatt; det som gjør henne mest stolt som lærer, er når hun hører at de spiller bra.

– Ikke alle har fått gull, noen har fått sølv eller bronse, men jeg er kanskje mest fornøyd med dem som bare scoret lavt på feil, for det er stort sett snakk om elever som har spilt i veldig kort tid. Vi har for eksempel Johannes som har spilt piano i bare ett år, og han kan konkurrere på lik linje med dem som har spilt i mange år, sier hun.