Med hjerterom for både folk og fe

HAR STJERTEROM: Hanne Grendahl Sivertsen har åpnet hjemmet sitt for både villkatter og katter som av andre årsaker må omplasseres.
FOTO: BJØRNAR HHAGEN VIKA

HAR STJERTEROM: Hanne Grendahl Sivertsen har åpnet hjemmet sitt for både villkatter og katter som av andre årsaker må omplasseres. FOTO: BJØRNAR HHAGEN VIKA

Artikkelen er over 5 år gammel

SAUHERAD: Foreløpig gjør katter, kaniner og hunder som de vil hjemme hos Hanne Grendahl Sivertsen. I framtiden satser hun på et dyresenter for hjemløse dyr, der arbeidsledige, syke og uføre kan komme for å få en meningsfull hverdag.

DEL

– Mange undersøkelser viser at det er bra for menneskers helse å være sammen med dyr. Jeg og Merethe håper å få på plass et hus der vi kan lage et godt opplegg for forskjellige hjemløse dyr, ikke bare katter. Et sted der folk kan få arbeidstrening og sosial trening. Et lavterskeltilbud for dem som har falt utenfor, sier Hanne Grendahl Sivertsen ivrig.

Venninnen Merethe Nykås nikker enig. På gulvet leker to hunder. En katt svinger seg mellom dem. To kaniner holder hus like bortenfor. Ytterligere seks katter er enten ute eller inne.

– Nå er vi nesten tomme. På det meste hadde vi 19 katter her i fjor sommer, sier Sivertsen som driver kattemottaket Stjerterom hjemme i huset sitt.

LAVEST PÅ RANGSTIGEN

Hun har alltid brent for dyr, men det var først da de kjøpte hus på Gvarv for tre år siden at hun satte lidenskapen i system.

– Katten er kjæledyret i Norge med lavest verdi. De er lette å avle på og det gjør man ofte. Tall fra dyrebeskyttelsen viser at man avliver 40 000 katter i året, på den ene eller andre måten. Man må sterilisere både hunnkatter og hannkatter. Folk klager over at det er for dyrt, men det koster å ha kjæledyr, slår Nykås og Sivertsen fast.

Det er dyrene selv som velger rom i huset, ifølge driveren. Hennes samboer er komfortabel med det. Nykås forsikrer om at det tyter over av katter hjemme hos henne også. Det er nok av dyr å redde.

KATTEKOLONI

– I fjor fikk Dyrebeskyttelsen i Kongsberg inn et tips om en koloni på 80 katter i Heddal. Kommunens reaksjon var at vi måtte si ifra når det var over 100 villkatter – for da ble det et helseproblem i forhold til mennesker. Det var katter som frøs, sultet, var fulle av lus og infeksjoner. Vi tok inn to kull i fosterhjem. Det tok lang tid før de ble friske, og mange måtte avlives. Dette er det ingen som egentlig har ansvar for.

Alle synes noen må gjøre noe. Vi er de noen som gjør noe, sier Sivertsen, som har funnet nye hjem til 35 katter i løpet av de tre siste årene.

Stjerterommets mor har erfaring som veterinærassistent, mens Nykås har jobbet mye med hest og katt tidligere.

MEN MONS FIKK NY MOR

Samme dag som TA er innom skal katten Mons omplasseres. Mons bodde hos eieren sin på et sykehjem, men måtte omplasseres da eieren ble alvorlig syk.

– Vi fikk en telefon fra en som jobbet på sykehjemmet som gjerne ville ha han, så nå har vi bare én katt igjen å omplassere.

Både Sivertsen og Nykås står for tiden uten arbeid. I et tøft arbeidsmarked finner de glede i å kunne hjelpe dyr, og håper å kunne leve av det.

TRENGER MIDLER

– Vi håper at det skal kunne bli et levebrød, men vi trenger midler til både drift og lønn. Vi trenger et hus vi kan være i, frivillige arbeidere og effekter til dyr. Mange kan bidra med noe. Enten det er hjemmeside, regnskap, fosterhjem, utstyr eller å fange dyr, sier de, og legger til at de samarbeider godt med veterinæren.

Tirsdag møtte Sivertsen Nav. Temaet var dyresenteret. Signalene var positive, og selv om Nav ikke kunne komme med økonomiske bidrag, håpet de å sørge for folk til arbeidstrening, når den tid kommer.

– Hvor realistisk er det å tro at man skal få på plass et dyresenter i nærområdet?

– Alt står og faller på økonomisk hjelp, men vi ble nylig registrert som frivillig organisasjon, har fått ny nettside, og håper å få grasrotstatus ganske snart.

– Vi håper å få et lite hus med en liten hage. Det skal bli et treffpunkt både for arbeidsledige, barnehager og skoler, sier Nykås.

Artikkeltags