Slik er hvordan det fungerer.

Hvert år stråler solen nesten en million kilowattimer (1 GWh) mot hvert eneste mål (1000 kvadratmeter) på jorden. Tenk på hvor varmt fjellet er en sommerdag hvis man går på det barbeint. Denne energien kan brukes. Energien skal fanges ved hjelp av solceller og brukes til å varme opp vann. Vann som står i 150 til 2000 fjellbrønner, avhengig av størrelse på prosjektet. Dette vannet varmer så opp fjellet rundt.

Det var sommeren. På vinteren er fjellet såpass oppvarmet at det er fjellet som varmer opp vannet. Som igjen varmer opp tilkoblede bygninger.

Det er tross alt snakk om å kvitte seg med hele strømregningen

Wilhelm Huus-Hansen

– Vi lagrer varmen i fjellet gjennom sommersesongen – til vintersesongen – og dette fungerer veldig bra. I dag betaler hver og en av oss ganske høye energikostnader og vi vet at hvis man skal bruke andre energikilder enn strøm blir den tilnærmet like dyr, enten det er olje eller kull. Vindmøller medfører som regel mye støy og strømmen er dyr i utgangspunktet. Vindmøllene har også en begrenset levetid. Vi mener vår metode er fremtiden, sier Wilhelm Huus-Hansen.

Han er Noranergys salgs- og markedsføringssjef.

Energibrønner

Huus-Hansen kaller fjellbrønnene med vann for energibrønner.

– Brønnene er bare et middel for å få energien ut i selve grunnfjellet. Jo mer vannet blir varmet opp av solenergi, jo varmere blir det omliggende fjellet. Denne oppvarmingen pågår hele sommerhalvåret. På vinteren er behovet for varme større og når vi begynner å pumpe vannet inn i bygninger for oppvarming, merker fjellet at vannet blir kaldere og da snur energistrømmen. Nå er det fjellet som varmer opp vannet. Slik går denne utvekslingen år etter år etter år, sier Huus-Hansen.

– Da blir man selvforsynt med energi, sier han.

Han synes Vinje kommune er fremsynt som er villig til å satse penger på å sjekke ut om dette kan være noe for dem. Forprosjektet skal avklare om det kan satses på slike energibrønner i Rauland, Edland og Åmot.

– Du kan sammenligne det med et bilbatteri som lades med solceller. Batteriet lades mens solen skinner og tappes når det brukes. Så gjentar alt seg. Disse energibrønnene – eller egentlig selve grunnfjellet – kalles for et termisk batteri – som altså sørger for at du har nok energi til hele vinteren.

Et slikt anlegg vil ikke klare å fange all solens energi, men klarer man 20 til 40 prosent er det mer enn nok til å varme opp vannet i fjellet – som altså igjen varmer opp selve fjellet. Et solcelletak vendt mot sør på rundt 100 kvadratmeter kan fange mellom 20 000 og 35 000 kilowattimer i året.

Skal finne lønnsomheten

– Vi snakker om veldig dype brønner og fjellet må være solid. Grunnvannet står uansett veldig stille. Det vil skal belyse med forprosjektet i Vinje kommune er å kartlegge hvor mye energi som forbrukes på tre tettsteder, hvor stort det termiske lageret bør være – og hvor mye vi kan regne med å få tilbake. Hva vil et termisk batteri gi i prisreduksjon? Det er det forprosjektet skal avklare.

Varmebehovet i bygg utgjør omtrent 80–90 prosent av energikostnadene og Huus-Hansen sier eventuelle brønner i Vinje kommune sannsynligvis vil bli 50 til 70 meter dype – med en diameter på 10–15 centimeter. Han sier et termisk batteri må ha et visst volum for å fungere optimalt – fra rundt 150 til 2000 brønner. Jo større lageret er jo mindre blir varmetapet.

– Dette vannet kan fraktes i opptil to kilometer i isolerte rør, sier Huus-Hansen, som sier at det er dagens strømpriser som gjør at kommuner som Vinje er villig til å tenke nytt.

– Ingen hadde drømt om å se på dette for to år siden, men nå er strømprisen en annen. Det er tross alt snakk om å kvitte seg med hele strømregningen, sier Huus Hansen.

Han sier Noranergy har klart å regne prosjekter i havn med en strømpris på 35 øre kilowatten. Med to kroner sier det seg selv at det kan bli lønnsomt. Selv om det krever en investering i forkant.