Lærerstreiken startet i juni og ble trappet opp ved skolestart i august. Den ble den lengste lærerstreiken vi har hatt i Norge. Tirsdag kveld ble det klart at regjeringen avslutter den langvarige lærerstreiken med tvungen lønnsnemnd.

I vårt distrikt er det porsgrunnsskolene som har blitt rammet av streiken. På det meste sto 3500 elever i Porsgrunn uten undervisningstilbud.

I dag (onsdag) kan alle tilbake på skolebenken.

- Lærere og elever møter til vanlig tid, og en mest mulig normal skoledag, onsdag 28. september, melder Porsgrunn kommune på sine hjemmesider.

Lærerne sinte og skuffet etter tvungen lønnsnemnd

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) kalte partene inn til møte tirsdag kveld. Etter en halvtimes tid kom de samlet ut for å bekrefte at den 15 uker lange streiken er over.

Sterkt beklagelig, sa en preget Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

– Tvang bygger ikke tillit. Tvang bygger ikke lærere for framtiden. Det løser ikke lærermangel. Og det løser ikke mindrelønnsutviklingen til lærerne, sa Handal.

Om lag 70.000 barn og unge var berørt av streiken da regjeringen grep inn, anslår Utdanningsdirektoratet. Det omfattet 50.000 elever i grunnskolen og 20.000 elever i videregående skole.

Staten som motpart

Handal signaliserte at konflikten vil ulme videre, og at den grunnleggende problemstillingen på ingen måte er løst, sett fra lærernes ståsted. Medlemmene er demotiverte og sinte, oppsummerte han.

– Streiken er stoppet, men konflikten er forsterket. Det er et veldig stort ansvar regjeringen og KS har tatt på seg, sa Handal.

De første lærerne ble tatt ut i streik i begynnelsen av juni. Det var rundt skolestart i august streiken for alvor ble trappet opp, og tirsdag var rundt 8.500 medlemmer i streik. De fleste streikende hører hjemme hos Utdanningsforbundet. Skolenes landsforbund og Norsk Lektorlag hadde henholdsvis rundt 100 og 70 medlemmer i streik.

Utdanningsforbundet anklager KS for å ha ønsket å gjøre «alt annet» enn å sette seg ved forhandlingsbordet for å finne en løsning.

Det er på tide å reise debatten om hvorvidt KS skal være motpart i framtidige lønnsforhandlinger, mener Skolenes landsforbund. Leder Mette Walker sier medlemmene hennes er veldig skuffet.

– Nå håper jeg debatten om å ta forhandlingsretten tilbake til staten kommer, sier Walker.

Også Norsk Lektorlag sier de er sinte og skuffet over utfallet.

– Det er faktisk ikke mulig å være noe annet på vegne av alle de lektormedlemmene og den fellesskolen de kjemper for, sier Helle Nyhuus.

KS vil se framover

Kommuneorganisasjonen KS sier de er glade for at streiken er over, selv om det var synd at partene ikke klarte å bli enige om en løsning.

– Nå må partene se framover og bygge opp gjensidig tillit. Vi må finne ut hvordan vi kan samarbeide bedre med hverandre, og med politiske myndigheter, om å utvikle skolen slik at den blir best mulig, sier arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

Bekymringer økte

Bekymringsmeldingene har tiltatt de siste ukene og dagene, og presset har økt på regjeringen for å gripe inn. Barneombudet og Foreldreutvalget for grunnskolen er blant dem som har skrevet brev til regjeringen for å rope varsku.

Kommuneleger har varslet om bekymring for sårbare elevers psykiske helse, og hjelpetelefoner forteller om at barn og unge tar kontakt for å fortelle om selvmordstanker, selvskading og en vanskelig hjemmesituasjon.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har hatt løpende kontakt med Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet og har den siste tiden mottatt jevnlige rapporter om konsekvenser av streiken.

Samlet vurdering i fastlåst situasjon

Mjøs Persen understreket tirsdag kveld at hensynet til barn og unge måtte veie tyngst. Men hun gjorde det tydelig at beslutningen om tvungen lønnsnemnd ikke var en hun ønsket å ta.

– Det er svært uheldig at ansvaret for konflikten er skjøvet over på regjeringen. Det å komme fram til en løsning er partenes ansvar. Når konflikten synes å være fastlåst, og den har så alvorlige samfunnsmessige konsekvenser, ser jeg meg likevel nødt til å gripe inn, sa hun.

Det er en samlet vurdering som ligger bak at regjeringen stanser streiken. Både hensyn til elevers opplæring og konsekvenser som gjelder psykisk helse ligger til grunn.

Mjøs Persen viste til at konflikten virket fastlåst, og at det ikke var utsikt til noen løsning. Streiken førte til alvorlige samfunnsmessige konsekvenser for barn og unge, påpekte statsråden.

– Jeg er spesielt bekymret for elevenes opplæring, utsatte barn og unge og deres psykiske helse, sa hun, og pekte på at streikens negative konsekvenser forsterkes ettersom den skjer etter en pandemi som også rammet skoleelever særlig hardt.