(Nettavisen:) Farten en går i kan varsle sykdom hos eldre. Nå har forskere gått grundig til verks for å dokumentere sammenhengen mellom ganghastighet og demens.

Demens rammer i dag i overkant av 100.000 nordmenn, og innen 2050 antas en dobling av tilfellene.

Forskerne, fra USA og Australia, mener funnene deres kan bidra til både bedre screeningmuligheter og tidlig forebygging av demens.

Nærmere 17.000 personer over 65 ble fulgt over en periode på 7 år. Annet hvert år testet forskerne deltakernes kognitive evner, som hukommelse og hvor raskt informasjon ble prosessert, og de ble også bedt om å gjøre en test der forskerne målte ganghastigheten deres. Da gikk de tre meter, og forskerne tok tiden.

Og den høyeste risikoen for demens, fant forskerne, var hos de som både reduserte ganghastigheten med fem prosent hvert år, og gjorde det dårligere på kognitive tester. Forskjellen viste seg å være tydelig:

  • De som både gjorde det dårligere på de kognitive testene og reduserte ganghastigheten, hadde over 20 ganger større sannsynlighet for å få demens som de som ikke hadde noen reduserte evner.
  • Videre hadde de fem ganger så stor risiko som de som kun reduserte ganghastigheten og tre ganger så stor sannsynlighet som de som kun gjorde det dårligere på kognitive tester.
  • For de som kun hadde nedsatt ganghastighet eller kun dårligere kognitive evner var sannsynligheten henholdsvis fire og syv ganger større for å utvikle demens kontra de som ikke hadde noen reduserte evner.

Resultatene ble denne uken publisert i tidsskriftet «JAMA Network Open». Studien er godt gjennomført, mener demensforsker og postdoktor Elise Holter Thompson ved UiO.

– Det som er positivt her er at de har fulgt veldig mange mennesker over mange år, og det er en veldig grundig studie, sier hun til Nettavisen.

Tydelig sammenheng

Forskerne påpeker i sin innledning at endringer i motorikk stadig i større grad er sett som et tidlig tegn på kognitiv svikt og demens, og at man har sett en sammenheng mellom de to sistnevnte og ganghastighet.

– At disse to faktorene henger sammen, og også at de gir økt risiko for demens, er noe som er sett tidligere, men når de her har sett på det hos såpass mange mennesker og over så lang tid, så begynner det å bli ganske tydelig, påpeker Thompson.

Hun mener studien tydeliggjør viktigheten av å se på fysiske symptomer så vel som kognitive når en demensdiagnose skal settes, eller med tanke på risikoen for å utvikle det.

– Hvis demens blir oppdaget tidlig hos et menneske er det større sjanse for å bedre livskvaliteten. Man kan ikke stanse sykdommen fullstendig, men man kan hindre kraftig forverring av symptomene, slik at et menneske får et best mulig liv lengst mulig, poengterer hun.

Det virker som om det går en slags grense på en meter per sekund. Under det øker risikoen for at du har kortere gjenstående levetid.

Bård Erik Bogen, førsteamanuensis i fysioterapi

Fysiske symptomer

Ved en demenssykdom kan hjerneceller over hele hjernen påvirkes. Ofte gjelder det områder som har med hukommelse å gjøre, men også områder i hjernen som for eksempel styrer motoriske evner kan påvirkes.

Fra motor cortex styres dine planlagte bevegelser, og om hjerneceller her svekkes, så vil det altså kunne påvirke gangen din.

– Man må ikke tenke på hjernen som bare en lagringsplass for hukommelse, men en styringsplass for alle kroppslige funksjoner. I tillegg til det fysiske og evnen til å bevege seg hurtig og smidig, kan man også føle seg mer ustø og bevege seg saktere på grunn av det. Det kan være fordi starten på en demenssykdom har påvirket områder i hjernen som styrer motoriske evner, påpeker Thompson.

Kan si mye om helsa

– Dette er et veldig spennende forskningstema der det kommer mye spennende litteratur, sier førsteamanuensis i fysioterapi Bård Erik Bogen ved Høgskulen på Vestlandet.

Bogen har selv skrevet avhandling om ganghastighet hos eldre, og underviser blant annet i fysioterapi innen geriatri. Her er lignende tester som gangtesten, som er brukt i studien på demens, vanlige.

Det å gå er noe de fleste av oss ikke tenker så mye over – det føles som en lett oppgave. Men for kroppen vår er den egentlig ganske komplisert.

For å klare å bevege deg forover må nemlig mye være på plass: Du må ha muskler som klarer å bevege leddene dine, du må ha frie ledd og du må ha godt syn for å se hvor du går. Alt som skjer prosesseres i hjernen og signalene om hva som skal skje sendes fram og tilbake i kjempehastighet.

Dessuten må både hjertet og lungene dine tåle anstrengelsen.

Dermed vil også en hel rekke sykdommer og skader kunne merkes i gangen din.

– Det er mange organer med. Er det noe galt i et eller flere organer, så merker du det veldig fort på hvordan du går, og for eksempel på hastigheten, sier Bogen.

Han viser til en metaanalyse fra 2011 der amerikanske forskere fant en tydelig sammenheng mellom ganghastighet og dødelighet.

Forskerne tok for seg 9 tidligere studier der til sammen i overkant av 34.000 personer deltok. Deltakerne var alle over 65 år gamle, og de ble fulgt opp i mellom 6 og 21 år. I løpet av de årene døde omkring halvparten av dem, men jo fortere de gikk, jo lengre levde de.

– Det virker som om det går en slags grense på en meter per sekund. Under det øker risikoen for at du har kortere gjenstående levetid, sier Bogen.

Sammenhengen var særlig tydelig for de over 75, og Bogen påpeker at ganghastighet ikke er å vurdere som noen god pekepinn på dødelighet hos yngre. Er du 50 og føler du går litt saktere enn kompisen din, er det med andre ord lite å bekymre seg for.

Hastigheten er heller ikke det eneste med gangen din som kan si noe om sykdom, men det er det letteste å måle, forklarer han.

Aktivitet forebygger

Særlig om ganghastigheten går betydelig nedover, kan det være grunn til å følge opp det, men det er altså ikke i utgangspunktet et kjent tidlig symptom på demens, selv om sammenhengen ikke er ukjent.

– Den vanligste formen for demens, som flest kjenner, er Alzheimers sykdom. Ved Alzheimer så er hukommelsestapet et veldig tydelig symptom – i tillegg til at du mister evnen til å danne nye minner, påpeker Thompson.

– Men Alzheimer er én form for demens. Det finnes former som påvirker andre hjerneområder enn de som normalt rammes ved Alzheimers. Det gjør at det er ikke bare er hukommelsen som svikter, det kan også være språkforståelse og det kan være det fysiske. Det er derfor svært viktig å kartlegge et spekter av symptomer ved diagnostisering av demens.

– Viktig å få opp pulsen

Rask eller litt senere gange – det er mange grunner til å gå – også for å forebygge demens. Thompson påpeker at sammenhengen mellom fysisk form og hjernen går begge veier.

– Risikoen for demens henger sammen med livsstil. Man ser sammenheng med blodtrykk og hjerte- og karsykdommer, så det er viktig å ha fokus på det fysiske tillegg til det mentale. Det holder ikke å løse kryssord for å holde hjernen skarp – du må holde kroppen i gang.

– Det å få opp pulsen generelt er viktig for hjernehelsen din.

Tolv risikofaktorer kan påvirkes

Selv om den viktigste risikofaktoren for demens er alder, og noe du ikke kan påvirke, så er det mye som kan gjøres for å forebygge demens.

Faktisk mener forskere hele 40 prosent av alle demenstilfeller kan unngås. I 2020 publiserte forskere fra flere land en ny rapport med tolv risikofaktorer for demens som kan påvirkes.

Den aller viktigste risikofaktoren som vi kan gjøre noe med, har med hørsel å gjøre. Hører du dårlig, så bør du bruke høreapparat.

– Om du slutter å stimulere hjernen din med lyden i miljøet, så er det faktisk veldig farlig for hjernen din, påpeker også Thompson.

Dessuten, har Geir Selbæk ved Nasjonalforeningen for Aldring og Helse påpekt, at en mulig årsak til sammenhengen mellom hørsel og demens er at du med nedsatt hørsel bruker så mye av den kognitive kapasiteten din på å forsøke å høre og forstå andre, at du rett og slett har lite igjen til andre ting.

Mer sannsynlig er imidlertid at mennesker som hører dårlig får mindre stimuli av hjernen over tid.

– Videre kan det gjøre at du får mindre sosialt nettverk, og kanskje at du er mer utsatt for depresjon. Dette er risikofaktorer i seg selv, slik at nedsatt hørsel kan virke direkte fordi hjernen blir mindre stimulert, og det kan virke via andre faktorer, har Selbæk påpekt.

Videre pekte forskerne bak rapporten på flere risikofaktorer som inkluderer både den fysiske og den psykiske helsen. Det å behandle, eller unngå, høyt blodtrykk er for eksempel viktig.

Dessuten vil inaktivitet, diabetes type 2, fedme, røyking, depresjoner, hjertesykdom, hodeskader, alkoholinntak og luftforurensning også kunne øke risikoen.

Høy utdanning er på sin side en beskyttende faktor mot demens.

For å forebygge kan du altså forsøke å:

  • har du dårlig hørsel, få høreapparat
  • har du høyt blodtrykk, få det under kontroll
  • har du diabetes, få det under kontroll
  • ikke røyk
  • ikke overdriv alkoholinntaket
  • behandle eventuelle depresjoner
  • forsøk å unngå alvorlige hodeskader
  • unngå fedme
  • hold deg mentalt og fysisk aktiv

Varierende symptomer

Symptomene på demens kan være mange og sykdomsbildet varierer.

Et av de første tegnene på Alzheimers sykdom, som er den aller vanligste formen for demens, og rammer omkring 60 prosent av de som får en demenssykdom,er problemer med korttidshukommelsen.

Symptomene kommer ofte svært gradvis og kan være vanskelige å oppdage. For eksempel kan symptomer i form av små endringer i humør eller væremåte knyttes til helt andre ting, som stress eller lite søvn.

Ifølge Nasjonalforeningen for Folkehelsen er problemer med hukommelse, språk og evne til å orientere seg vanligvis de første tegnene. Det er for eksempel ikke uvanlig å bruke mye tid på å lete etter ting, begynne å gjenta seg selv, ha vansker med å finne ordene i en samtale, glemme avtaler eller fremstå distré eller stresset. Noen blir initiativløse og mister interesse, noen blir innesluttede og noen får kort lunte.

Vaskulær demens, som skyldes en endring i blodsirkulasjonen i hjernen, kan oppstå akutt etter for eksempel et hjerneslag eller mer gradvis. Tidlige symptomer kan være at en tenker og beveger seg tregere og tar mindre initiativ, men Selbæk påpeker at symptomene vil variere etter hvor skaden som har utløst sykdommen har skjedd.

Ved frontotemporal demens er de første symptomene ofte endring av personlighet og atferd - en kan for eksempel oppføre seg upassende, ubehagelig eller bli likegyldig til andre.

Demens med Lewy-legemer har sammenheng med Parkinsons syndrom, noe som også kan ses igjen i motoriske symptomer. I tillegg er vanlige symptomer hallusinasjoner og vrangforestillinger.

I tillegg til disse vanligste demenssykdommene, finnes imidlertid en lang rekke andre sykdommer som gir demens. Det er heller ikke uvanlig at man har mer enn en demenssykdom samtidig, slik at det kan være vanskelig å skille demenssykdommer fra hverandre.