Dette er barnas favoritt-øl

Artikkelen er over 3 år gammel

SAUHERAD: På Nyhuus gård i Sauherad har man fulgt en bestemt sukkerøl-oppskrift i langt over hundre år. – Barna her i huset vil heller ha sukkerøl enn brus, sier brygger Kari Nyhuus Holtskog.

DEL

– Det tar jo litt tid, men du kan gjøre mye annet innimellom, sier Kari Nyhuus Holtskog.

Hun har brygget sukkerøl hver jul siden moren gikk bort i 1995. Oppskriften har gått i arv fra 1800-tallet – trolig lenger. Det leskende brygget har blitt et must ved siden av middagene og småkakene som nytes på gården.

– HELLER ØL ENN BRUS

– Det er jo et barnevennlig øl. Ungene våre og barnebarna vil heller ha det enn brus, forteller hun. For ordens skyld – det inneholder ikke alkohol.

Sukkerøl er et tradisjonelt brygg både på Vestlandet og i Telemark, og bryggeprosessen later til å være overkommelig for selv den ringeste kokk.

40 gram humle, tre kilo sukker, en god favn med einerbærbusk, et halvt glass maltekstrakt og gjær, er alt som skal til.

SIL OG SPANN

På apoteket i Bø var de utsolgt for humle før jul, så det er liten tvil om at det er flere som brygger i distriktet.

På kjøkkenet lar Kari humle og eineren trekke i halvannen time hver for seg i en kjele med ti liter vann. Gryta er stappende full med grønn busk.

– Det er veldig godt å kjenne smaken av einer. Humla gir litt bitter smak, og sukkerlaken gir søtsmak på ølet, forklarer hun.

Etter at humlen og einer er ferdig trukket, siles de, og vannet går i et spann. Deretter lages sukkerlake av to kilo sukker og rundt ti liter vann. Den siste kiloen med sukker brunes.

– Både for fargen og smaken sin skyld, forklarer Kari.

Alt helles så over i melkespannet og man tilsetter maltekstrakt. Når blandingen er nærmere 37 grader, har man i 50 gram gjær, og prosessen er i gang.

MÅ STÅ KALDT

– Det er viktig at spannet står varmt i et døgn, gjerne på varmekabler. Da jeg var liten pleide vi å sette den inntil ovnen med et teppe rundt, husker Kari.: Etter 24 timer i varmen, stopper hun gjæringsprosessen ved å sette brygget kaldt og fjerne gjærhatten. Etter et døgn i en kald kjeller, må brygget helles over i et annet spann for å få fjernet bunnfallet. Nok et kaldt døgn må til, og prosessen gjentas for å fjerne bunnfall på nytt. Et siste kjølig døgn gjør susen og sukkerølet er ferdig i tide til jul.

– MÅ HA DET

– Vi må ha det til julematen. Det hører med til smaken. Vi er grusomt gammeldagse her og spiser lutefisk tidlig på julaften, og to slag grøt på kvelden. Risgrøten under, rømmegrøten oppå. Før skulle man ikke ha kjøtt på julaften, det var 1. juledag som var dagen for den store julemiddagen, sier Nyhuus Holtskog.

Nyhuus gård er kunstgalleri, designbyrå og fruktgård. I jula bevilger Kari og mannen Halvor seg fri.– Vi pleier å ta det rolig og jula varer fram til 13. januar.

EKSPLOSIVT

Selv om sukkerølet er å se på som en søt drikk kan den også være eksplosiv.

– Vi hadde noen flasker som ble stående litt lenge i fjor vår. Da jeg kom ned i kjelleren en dag, var det sukkerøl over alt. Da Halvor var liten hadde det sprengt en flaske i spiskammeret. Det sto store glassplinter i spiskammerdøra. Det skal være litt futt i ølet. Det er ikke uten grunn at Halvors morfar pleide å ta på seg regnfrakken da han skulle åpne flaskene.