Gå til sidens hovedinnhold

...det Reagan sa da fikk selv motkandidaten til å hikste av latter...

Artikkelen er over 1 år gammel

Da var fredagen her, som et solgløtt fra forsynet en grå dag, der de varme strålene presser seg gjennom skogen.

Dette er dagen for glede, for munter prat, humrende anekdoter og brølende latter. Og latter er altså ikke først og fremst et utested i Oslo, men et «…spontant emosjonelt utbrudd som kan forekomme når man ser noe som er komisk eller «lattervekkende» og i sosiale situasjoner hvor den leende ønsker å bli akseptert». Og enda litt til fra fagfolk og oppslagsverk: «…selve latteren framkommer som et uttrykk for glede, forundring eller aksept, ofte med hørbar lyd. Den kan framkalles av en spøk eller en vittig kommentar, kiling eller annen stimuli..». Så mitt råd er: Prøv med glede, kiling, eller en magisk kombinasjon.

Folk som klarer å le godt sammen blir sjelden skikkelige uvenner. Og det er helt utrolig hvor vakkert det er når en eller annen motsetning blir oppløst, forsvinner, fordamper ved hjelp av forløsende latter. Om to, eller flere mennesker, på samme tid klarer å oppfatte noe komisk, noe vittig og reagerer på samme måten, så er det nærmest umulig å være sinte på dem. Eller som Knut Nærum sa det: «Alle som driver med humor er mot krig og for sykling. Meg bekjent er det ingen markedsliberalistiske komikere».

Mange husker president Ronald Reagan, som blant mange i USA, blir sett på som en av de virkelig store presidentene. Helt i motsetning til hans alminnelige omdømme i Europa, forresten. Men poenget er at på tross av at han hadde en ganske kontroversiell politikk og gjorde mye, som rent politisk var høyst omdiskutert, så var han så utrolig sjarmerende og god på å bruke humor.

I den første duellen mot motkandidaten Walter Mondale i 1984, virket Reagan forvirret. Og han ble angrepet fra mange kanter for sin alder. Han var 73 år den gangen. I neste duell, ble han spurt av programlederen om han i det hele tatt kunne fungere godt som president, i den høye alderen. – Han svarte at det var ikke noe problem og sa videre:

«Jeg vil ikke gjør alder til en sak. Jeg vil ikke utnytte dette med alder i denne kampanjen. Jeg vil ikke henge ut min motstander for hans unge alder og manglende erfaring».

Til og med Mondale lo så han nesten hikstet og selv om dette viste seg å bli et problem, siden, klarte Reagan med humor å legge ballen død. Og han vant over Mondale med historiske marginer.

I et forhold, sånn mellom mann og kvinne (eller mellom mann og mann – eller mellom kvinne og kvinne, eller mellom kvinne og transperson, eller mellom transperson og mann, eller mellom transperson og transperson) – altså, i et romantisk forhold, et ekteskap, så er humor helt avgjørende. Det er nesten ikke mulig å få et forhold til å vare uten humor. Selv med humor kan det være krevende nok.

Linn Ullmann, som selv var resultatet av et umulig forhold (mellom Liv Ullmann og Ingmar Bergman) sa det fantastisk godt:

«Et ekteskap er nesten som et eget land, men egne ledere, styresystemer, humor og språk».

Vel-vel.

Helgen er her og mitt råd er rett og slett å le sammen og gjerne skåle litt også.

Signe stunda, lys over landet: Nu er fredagen åpnet!