Gå til sidens hovedinnhold

Det kan være over for Ap

Mandag 13. september 2021 kan det være over. Da kan Aps 94-årige historie som landets største parti være slutt. Den dagen er det stortingsvalg.

Om man ser på meningsmålinger og beregninger basert på disse, «Poll of polls», så viser tallene som NRK og Aftenposten publiserte denne uken at dette kan bli utfallet:

Høyre: 22.8 prosent

Senterpartiet: 21. 9 prosent

Ap: 20.7 prosent

Frp: 8.3 prosent

SV: 8.3 prosent

MDG 4.8 prosent

Rødt 3.9 prosent

KrF: 3.5 prosent

Venstre: 2.4 prosent

Det eneste som er helt sikkert er at valgresultatene ikke blir akkurat slik. Men utover det er nesten alt mulig.

Når man ser på hvilke ulike ledere Arbeiderpartiet har hatt gjennom årene, så er det nesten urettferdig at en skikkelig fyr som Jonas Gahr Støre skal rammes av Aps tunge nedtur. I lederskapet har det vært alkoholmisbrukere, det har vært utenomekteskapelige skandaler, kyniske lekkasjer (møbelhandleren på Jessheim), maktkamp, vært oppsiktsvekkende politisk ukyndighet og alle mulige varianter. Men det som kan skje er at en skandalefri, hardt arbeidende og intelligent mann som Støre, med gode verdier i bunn, blir den som leder Ap bort fra topplassen i norsk politikk.

Jeg har snakket med ham noen ganger, som på Lundetangen pub (foto) der han holdt et godt foredrag i 2018.

Han er slik han framstår: Gjennomført ordentlig. Kunnskapsrik og seriøs.

Man kan heller ikke holde imot ham at han arvet bestefaren sin og har prøvd å forvalte arven på en god måte. Det bør jo alle gjøre. Man kan sikkert holde i mot ham at han ikke evner å begeistre. Selv om det var akkurat det han evnet i starten på sin karriere som leder i Ap. Så det kan rett og slett være slik at han har tidsånden imot seg. At han har uflaks.

Men dette valget i år, slik det nå over tid har lagt an, ser ut til å kunne bli det første siden 1924 der Ap ikke blir størst.

Da opptellingen var klar høsten 1927 viste det seg nemlig at Ap hadde fått 36.8 prosent av stemmene. Noe som skapte panikk inn i borgerlig leir. Selv om Arbeiderpartiet ble størst ba avtroppende statsminister Ivar Lykke Kong Haakon om å henstille til Bondepartiet å danne regjering, for å holde Ap borte fra regjeringskontorene.

Kong Haakon valgte imidlertid å følge vanlig demokratisk, parlamentarisk praksis og ba det største opposisjonspartiet danne regjering. Altså Ap.

Det var den gangen Kongen uttalte:

«Jeg er også kommunistenes konge».

Christopher Hornsrud fikk oppgaven å danne regjering etter at Johan Nygaardsvold hadde sagt nei. Månedene etter valget gikk til forhandlinger og debatter, men 28. januar 1928 dannet Hornsrud regjering. Og 15. februar var det over.

Hornsrud hadde fått mistillitsvotum mot seg på tiltredelseserklæringen.

Med siden valget i 1927 har Arbeiderpartiet vært det største partiet med hvert eneste valg i Norge.

Og Hornsrud ble altså den statsministeren i Norge som har sittet kortest, i 19 dager og levd lengst. Han var 101 år gammel da han døde i desember 1960.

Arbeiderpartiet har altså vært landets største parti i 23 stortingsvalg på rad.

Men mye tyder på at hegemoniet blir brutt i september i år. I alle fall sier målingene det, selv om mye kan snu på sju måneder.

Her er den ganske enorme «seiersrekken» til Arbeiderpartiet, med nest største parti i parantes:

Stortingsvalget 1927.

Ap 36.8 prosent. (Høyre og Frisinnede Venstre i listeforbund: 24.0 prosent).

Stortingsvalget i 1930.

Ap 31.4 prosent. (Høyre 27.4 prosent).

Stortingsvalget 1933. Ap havnet over 40 prosent og der ble de i 40 år.

Ap: 40.4 prosent. (Høyre 20.2 prosent).

Stortingsvalget 1936 ble det siste på ni år – på grunn av krigen.

Ap: 42.5 prosent. (Høyre 21.3 prosent).

Krigen satte en stopper for valgene som skulle følge, men i 1945 var det igjen klart for stortingsvalg.

Stortingsvalget 1945.

Ap: 41.0 prosent. (Høyre 17. 0 prosent).

Stortingsvalget 1949.

Ap: 45.7 prosent. (Høyre 15.9 prosent).

Stortingsvalget 1953.

Ap: 46.7 prosent. (Høyre 18.4 prosent).

Stortingsvalget 1957.

Ap: 48.3 prosent. (Høyre 16.8 prosent).

Stortingsvalget 1961.

Ap: 46.8 prosent. (Høyre 19.3 prosent).

Stortingsvalget 1965.

Ap: 43.2 prosent. (Høyre: 20.3 prosent).

Stortingsvalget 1969.

Ap 46.5 prosent. (Høyre 18.8 prosent).

Stortingsvalget 1973.

Ap 35.3 prosent. (Høyre 17.2 prosent).

Stortingsvalget 1977.

Ap: 42.3 prosent. (Høyre 24.5 prosent).

Stortingsvalget 1981.

Ap: 37.2 prosent. (Høyre 31. prosent).

Stortingsvalget 1985.

Ap: 40.8 prosent. (Høyre: 30.4 prosent).

Stortingsvalget 1989.

Ap: 34.3 prosent. (Høyre: 22.2 prosent).

Stortingsvalget 1993.

Ap: 36.9 prosent. (Høyre 17.0 prosent. Senterpartiet fikk 16.7 prosent og fikk også fire flere mandater på Stortinget enn Høyre med 32 mot 28)

Stortingsvalget 1997.

Ap: 35.0 prosent. (Frp: 15.3 prosent).

Stortingsvalget 2001.

Ap: 24.3 prosent. (Høyre 21.2 prosent).

Stortingsvalget 2005.

Ap: 32.7 prosent. (Frp 22.1 prosent).

Stortingsvalget 2009.

Ap: 35.4 prosent. (Frp 22.9 prosent).

Stortingsvalget 2013.

Ap: 30.8 prosent. (Høyre 26. 8 prosent).

Stortingsvalget 2017.

Ap: 27.4 prosent. (Høyre 25.0 prosent).

Og så spørs det i år. Om mer enn 90 år som landets ledende politiske parti vil være over for Ap, slik det nå ser ut.

Det er flere politiske saker som kan indikere det. For det første har Høyre og regjeringen fått svært mye skryt for sin håndtering av korona-pandemien. Og man kan få det man tildeligere kalte et «styringstillegg». At folk i litt usikre tider vil ha minst mulig endring i de politiske systemene. Men pandemi-trøttheten er også merkbar blant folk, så dette kan snu.

Det andre er disktrikspolitikken som har løftet Senterpartiet opp i toppen. Distriktsopprørene har ført til en ganske massiv overgang av velgere fra Ap til Sp, men ikke bare derfra. Senterpartiet har forsynt seg med velgere fra Frp og Høyre og de fleste andre.

En ny beregningsmetode som NRK presenterte denne uken gir blant annet Regjeringen Solberg bare fem prosent sjanse til å få fortsette etter valget. Altså sier de at det er 95 prosent sjanse for regjeringsskifte. Regjeringsskifte er ikke usannsynlig, men disse prosenttallene mener jeg er helt spinnville.

Personlig vil jeg anta at sannsynligheten for regjeringsskifte er omtrent 50/50.

Og skal jeg være ærlig så tror jeg sannsynligheten for at Ap fortsetter som landets største parti også kan være rundt 50/50.

For det er slett ikke første gang velgerne, i målinger, sier fra at de er misfornøyd eller uenig med sitt parti, nærmest for å advare dem. Men når valgdagen er der, så kommer velgerne «hjem igjen». Som altså i stor grad har vært hjem til Arbeiderpartiet, de siste 94 årene.