(Nettavisen:) Mange har sett etter alternative måter å varme opp på grunnet de høye strømprisene. Særlig er interessen etter ved rekordhøy.

Men ikke alle har tilgang til vedovn eller peis. Alternativer strømkilder som bensin- og dieselaggregat er støyende og ekstremt lite effektive.

Men også for dem uten peis finnes det alternativer: En lang rekke kjeder i Norge selger gassovner for innendørsbruk, som er lite annet enn en litt mer diskret og simpel gassgrill. Disse koster rundt tusenlappen.

Gassen hentes fra helt vanlige propantanker brukt til utegrillen, og ifølge produsentene er varmeeffekten typisk regulerbar mellom 1500 og 4200 watt. Til sammenligning er en typisk panelovn på 700 til 2000 watt.

Ulike aktører i markedet beskriver alt fra en svak til en kraftig vekst i etterspørselen etter denne typen produkter, og da særlig forrige vinter. Flere butikker har tidvis vært utsolgt.

– Det største salget av disse produktene skjer i den kalde årstiden, påpeker Anders Wahl i Clas Ohlson, som selger en av disse variantene.

Billigere enn å fyre med strøm

Skyhøye gasspriser har vært den viktigste forklaringen på at strømprisene har gått amok. En skulle dermed tro at å fyre med gass var en kostbar affære, men det er det ikke.

Prisen på propan har ikke skutt i været på samme måte som naturgassen vi normalt snakker om. Prisene steg fra et lavt nivå i pandemien, og økte ytterligere ved Ukraina-krigens start, men har faktisk falt litt i det siste. Spotprisen ligger i dag på det som må kunne kalles et normalt høyt nivå

Ifølge aktører Nettavisen har snakket om er det god kapasitet i propanmarkedet. Propan fremstilles i Norge ved Equinors store anlegg på Kårstø.

Prisene på gassflasker varierer en god del, og kostnadene handler om mye mer enn spotpris, men det er typisk mulig å bytte gassflasker til et sted mellom 30 og 35 kroner per kilo. Prisen er vesentlig lavere ved fylling av faste anlegg.

Ifølge produsentene får man ca 13 kWh per kilo propan. Prisen blir da rundt 2,30-2,70 kroner per kWh varmeeffekt med gass.

Til sammenligning er den rene strømprisen på Vest- og Østlandet ganske nøyaktig 3 kroner i gjennomsnitt denne uka, i tillegg til nettleien på drøyt 40 øre. Det betyr at totalprisen nærmer seg 3,5 kroner totalt.

På sørvestlandet er prisene vesentlig høyere.

Strømstøtten er avgjørende

Dermed er prisen på gassoppvarming vesentlig lavere enn prisen for oppvarming med en vanlig panelovn for dem som ikke får strømstøtte. Det gjelder bedrifter, hytter og andre sekundærboliger.

Med dagens strømstøtteordning for privatpersoner er det derimot et tapsprosjekt å bruke gass helt frem til gjennomsnittsprisen over en måned er over litt over 4 kroner per kWh inkludert moms. Det er omtrent på nivå med dagens priser på sørvestlandet.

Strømstøtten vil forbedres i oktober, november og desember, men samtidig er det ventet at prisene vil stige. Blir det behov for rasjonering kan det i tillegg komme såkalte rasjoneringstariffer, hvor strømmen vil bli veldig mye dyrere.

Har betydelige ulemper

Bruk av propanoppvarming er derimot ikke uten ulemper. For det første vil bruk av mobile ovner som er svært varme være forbundet med brannfare. Lekkasje av propan er også en mulighet.

Men selv med ansvarlig bruk, kommer du ikke utenom at forbrenning av propan gir avgasser, og da særlig CO2. Ifølge Norsk Gartnerforbund, som bruker gass til å generere CO2 i veksthus, får man 233 gram CO2 for hver kWh man produserer. I tillegg brukes oksygenet i lufta.

De mobile gassovnene slipper denne gassen rett ut i innelufta, uten mulighet for å kanalisere den ut av vinduet. CO2 er ikke giftig i seg selv, men kan skape lite hyggelig inneklima om det ikke luftes godt. Økt lufting fører dermed til økt behov for oppvarming.

I verste fall kan man ende opp med kullos (CO-gass), som er direkte livsfarlig. En kullosvarsler, som er vanlig i campingvogner og båter, er derfor en god investering.

Et alternativ er fastmonterte gasspeiser med avgassrør, men disse er svært mye dyrere.

Brannvesenet: Dette må gjøres

Brannvesenet har i utgangspunktet ingen problemer ved bruk av gassoppvarming, men har noen klare råd:

– I boliger hvor gass benyttes, enten det er til matlaging eller oppvarming, bør det installeres en gassvarsler. En gassvarsler sikrer et tidlig varsel ved en eventuell gasslekkasje, som igjen reduserer risikoen for forgiftning av personer i husstanden, og reduserer faren for en eksplosiv antennelse av gass som er på avveie. Det er viktig med korrekt plassering av gassvarsler og at denne alltid er plassert på gulvet i nærheten av den mobile gassvarmeovnen, sier kommunikasjonssjef Sigurd Folgerø Dalen i Brann- og redningsetaten i Oslo til Nettavisen.

– Gassvarmeovnen skal kun brukes under oppsikt og skal kobles fra når bopel blir forlatt. Det holder ikke å bare stenge av ventilen på gassregulatoren, som er koblet til propanflasken. Folk må også være oppmerksomme på tilstanden til gasslangen. Er den mørkorange/brun og tørr med sprekker, skal denne byttes ut. Også anbefalt for mindre arealer (hybler/studentboliger/bobiler/campingvogner o.l) at karbonmonoksid-varsler (CO-varsler) brukes, i kombinasjon med gassvarsler. Dette reduserer faren for kullosforgiftning, påpeker han.

Han viser generelt til denne informasjonssiden om gassbruk.

Hvis det skulle oppstå brann, er det også én ting som er svært viktig:

– En boligbrann i et objekt som inneholder en 11 kg propanbeholder, gir et ekstra sikkerhetsaspekt brannvesenet må ta hensyn til ved sin innsats. Det er derfor vesentlig at slik informasjon gis til nødalarmsentralen (110) ved varsling av brann. Samtidig kan det være andre enn de som bor i boligen som varsler om en brann, uten å vite hva som befinner seg i boligen. Merking på inngangsdøren om at «her befinner det seg gass under trykk» vil således være en kjærkommen hjelp for våre mannskaper. Det er ingen formell ordning for dette i dag, men for oss i brannvesenet er dette til stor hjelp i de tilfeller hvor vi må rykke ut til en brann uten å vite at det er eksplosjonsfarlig gass på den andre siden av døren. I verste fall kan en gassbeholder eksplodere under innsats, med potensielt fatale konsekvenser, påpeker han.

DSB: En god alternativ varmekilde, men...

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er i utgangspunktet positiv til bruk av gassovner, men det fordrer at man tar sikkerheten på alvor.

– Både gasslekkasjer og kullosforgiftning er potensielle farer ved bruk av innendørs gassapparater. Om du følger bruksanvisningen og tar noen enkle forholdsregler, så er flyttbare gassovner likevel en god alternativ varmekilde for de som ikke har tilgang på vedovn eller peis, sier fungerende DSB-direktør Johan Marius Ly til Nettavisen.

Han er veldig klar på at utstyret som brukes innendørs, må være beregnet på nettopp innendørs bruk.

– Vær alltid til stede i rom der du bruker gassovn og andre gassapparater. Flyttbare gassapparater for innendørs bruk må bare brukes under oppsyn og i godt ventilerte rom - aldri på soverom, påpeker han.

Kullos dukker opp hvis gassen ikke brenner rent:

– Hvis gassen ikke brenner skikkelig, dannes det kullos som kan føre til kvelning. Kontroller og rengjør derfor gassutstyret med jevne mellomrom for å unngå dette. Se i bruksanvisningen hva som anbefales under rengjøring og vedlikehold. Bruk gjerne en kullosvarsler, anbefaler han.

En annen ting er oppbevaring av selve gassen, som ikke er helt uproblematisk:

– Maksimalt tillatte mengde brannfarlig gass (som propan) i en boenhet, er 55 liter (2 x11 kg beholdere). Noen bor slik til at de trygt kan oppbevare et par gassflasker hjemme. Om du bor i et leilighetskompleks, bygård eller på andre måter bor tett sammen med andre, så kan dette blir vanskelig. Hvis et boligselskap mener at risikoen for uhell og ulykker blir for høy ved oppbevaring av farlig stoff, kan de nemlig bestemme egne regler som forbyr slik oppbevaring, sier han.

– Gassbeholdere skal uansett alltid oppbevares stående, luftig og sikres mot å velte. Brannfarlig gass skal aldri oppbevares i kjeller eller rom under bakken, eller på loft, avslutter han.