(Kragerø Blad Vestmar)

Jeg er på jobb som sykepleier ved omsorgsboligene på Stabbestad og det kommer stadig en tåre fram i øyekroken. Nå mørklegges leilighetene i hesteskoen, og det minker drastisk på beboere som bor her. Jeg forstår fortsatt ikke hvordan politikerne gikk inn for å gjøre dette, det er helt uforståelig.

I går leste jeg at demensdiagnosen øker drastisk jeg har sagt det hele veien og jeg sier det igjen; hesteskoen burde blitt brukt til nettopp denne gruppen. Her har vi grøntareal og riktig område slik at de med demens kunne fått en livskvalitet som kunne bidratt til trivsel. Det er mange som blir sittende inne på en institusjon uten så mange muligheter for å komme seg ut i naturen. Her ute hos oss har vi naturen som nærmeste nabo.

En ting som jeg venter spent på er verbalforslaget som gjaldt korttid og rehabiliteringsbehovet i vår kommune, dette skal snart tas stilling til. Alle som er inne i dette yrket vet at det er et stort behov for dette så det blir spennende å se hva som vil bli utfallet av dette. Hvis det sies at det ikke er behov ja da er ikke det rette personene som avgjør dette, mener jeg. Og en ting som også gjelder nedstengingen er at nå mister Stabbestad som lokalsamfunn 3,9 årsverk. Vi trenger jo arbeidsplassene her ute og det kan også være avgjørende for bosetting. Det er mange som jobber innenfor helse- og omsorgsyrket. Men det hjelper ikke å komme med dette for det er bestemt og det vil tre i kraft om få uker, så årsverka er borte vekk.

Det jeg ønsker å formidle med dette avisinnlegget er at jeg håper neste avgjørelse som gjelder fortsatt bruk av 13 leiligheter blir positivt, slik at de flotte leilighetene kan bli tatt i bruk igjen og at det vil fortsatt være innenfor helse og omsorg. Hesteskoen vil være ypperlig til rehabilitering og korttidsplasser. Selv om dette ikke er i dette års budsjett så håper jeg at bygningsmassen ikke forsvinner vekk fra kommunen og at dere tenker dere veldig godt om på det som skal opp til vurdering de nærmeste dagene.

Jeg velger å tro at fornuften seirer her til slutt og at leilighetene blir igjen tatt i bruk innen for det de er bygd for. For nå så er det bare trist å se de står tomme uten gardiner uten folk sittende ved kjøkken bordet å vinke ut til personalet som går forbi. Det er ikke lett å la være å se for seg slik det var da det var fest og moro med grillfester, grøtfester og tilstelninger for dem som bodde her. Jeg ser for meg hver og en beboer når jeg er på jobb og ønsker meg så inderlig tilbake da vi hadde det godt og trygt på Stabbestad omsorgsboliger uten trussel om nedlegging og stenging.

Det har tatt på å stadig være i en slik utrygg tid. Hadde det blitt færre eldre skulle jeg ha forstått det, men det blir jo bare flere og flere og vi burde ha valgmuligheter. De som ønsker å bo i byen burde få lov til det, men det er også mange som ønsker å bo landlig og da burde det også vært lov. Men nå skal alt sentraliseres og flyttes i en samlet boks. Det er ikke slik alle ønsker å ha det.

Hilsen en som elsker jobben sin på Stabbestad omsorgsboliger og som ønsker videreutvikling og ikke mørklegging og stenging.

Liv Jensen
Sykepleier ved Stabbestad Omsorgsbolig