(Kragerø Blad Vestmar)

Noen mener utbygging som er planlagt i Kragerø sentrum er spennende byutvikling. Men det er ikke byutvikling, og om det er spennende, så er det i betydning truende. For Kragerø sentrum er det en katastrofe som ødelegger utsikt og frie møteplasser. Det blokkerer dessuten for normal kontakt med sjøen. Arkitektonisk er det hustyper som vi ser overalt ellers i landet og i utlandet, og disse «ferieanleggene» er kopier av hverandre, antakelig fordi de er billige å bygge. Så skal heller sommersola og sjøutsikten få opp salgsprisen. Men små boenheter som står tett og har trange rom, kalles brakkebyer, og det er verken originalt eller spennende å tvinge moderne kopier inn blant gamle hus og dermed skvise ut tradisjon og trivsel.

Vi har sett det på Skrubben, vi blir presentert for det på kaia midt i byen og det er bebudet gjentetting mot sjøen på Øya også. De som bor der fra før risikerer å få utsikt rett i en bakvegg, men lokalpolitikerne ser ut til å være villige til å selge vekk sine velgeres utsikt og trivsel. De kommer med vage forklaringer som «arbeidsplasser» og behov for å øke turismen.

Les også

Det som foregår ved havnefronten er vel først og fremst spennende byutvikling?

Men store utbygginger er som regel for store til at lokale entreprenører har noen sjanse til å få anbudene. De må nøye seg med å bli underleverandører og bli presset på pris. Den nye bygningssjefen har nylig bekreftet at bygningsloven er en «si ja»-lov og at det meste er fastlagt når en reguleringsplan er vedtatt. Befolkningen har altså blitt narret, når politikere har sagt at en må vente til detaljene skal fastlegges. Kanskje har politikerne selv ikke skjønt byggetegninger og byggeprosess, og heller ikke skjønt hvilket spill de er brikker i? Det heter ikke «AS Kragerø»! En norsk kommune er ikke en forretningsidé, den skal først og fremst være et godt og trygt sted å bo.

Vil utbygging øke turismen og er det bra for Kragerø? Er vi blitt flaue over Kragerøs gamle bebyggelse og vil ha den skjult av «penere» fasader?

Mange av de nye leilighetene vil slippe boplikt og resten vil også etter hvert bli feriesteder for arvingene til de første som flyttet inn. Men turisme er ingen spøk å bli rammet av. Feriepengene kommer som kjent bare en gang i året.

Noen prøvde engang slagordet: «Bra by å bo i, artig å besøke». Vi kan tenke oss nye slagord for Kragerø etterhvert: «Kostbar å bo i, masete å besøke» og til slutt: «Håpløs å bo i, kjedelig å besøke». En by med overvekt av turisme trapper ofte ned tjenestene for fastboende. Turister betaler jo ikke inntektsskatt til sin feriekommune, men faller de om på fortauet eller på brygga, har de krav på helsetjenester – for eksempel fra legevakta som kommuneledelsen allerede har foreslått å flytte ut av kommunen. Vi har kanskje for mye turisme allerede?

Noen kragerøfolk har flyttet «hjem» etter å ha blitt lei av ekstrem utkant eller storbyens mas. Jeg er selv en slik, og jeg skal love at det ikke er moro å bli gammel og se politikerne rasere etablerte bomiljøer og frie møteplasser. Moderne utbygging raserer byens historie og rammer vår felles hukommelse. Så blir det til slutt ikke noe verdt å minnes.

Aslak Thorsen