Tormod Aulebo (73) har lengre fartstid i skoleverket enn de fleste. Han startet som elev ved Gjerpen barneskole i 1949. I voksen alder jobbet han i en årrekke som lærer og rektor, og de siste ti årene av karrieren var han skolesjef i Skien.

– Ja, jeg har gått i en del 17. mai-tog. Mellom 1949 og 2008 er det faktisk bare ett tog jeg ikke har gått i, smiler den nå pensjonerte skolemannen.

Pensumet elevene må igjennom i dag, er kraftig utvidet fra det den unge Aulebo opplevde på Gjerpen.

– Pensumet var mindre og læringsmålene færre, men vi lærte stoffet grundig. Faren i dag er at de som ikke tilegner seg faget raskt, sliter, sier han.

Men han er tilhenger av det økte læringstrykket i skolen.

– Det er en aksept av at skole er viktig. Store forventninger er bra for de sterke og flinke. Men spørsmålet er hvordan man skal få denne skolehverdagen til å passe for alle.

Han viser til at mange flere unge sliter psykisk i dag, slik det kommer fram i undersøkelsen til Ungdata. Stress og bekymringer for å mestre skolen og siden få seg en jobb, er blitt mye større for dagens unge, mener Aulebo.

– Det er blitt et stort jag etter gode skoleresultater for å klare seg i konkurransen. Norge er blitt mer av et konkurransesamfunn. Det er den store forandringen i et lengre perspektiv.

– Før visste vi at hvis vi var flinke på skolen, ville vi garantert få jobb. I dag kan du være flink, men likevel være bekymret for hvordan framtiden vil bli. Det er et enormt trykk på å være vellykket på alle livets områder i vårt velferdssamfunn. Men status er en hul greie, sier han.

Færre lærere

Han er svært kritisk til hvordan rådmenn og politikere vurderer skoleinnsatsen målt opp mot gjennomsnittsinnsatsen i KOSTRA – rapporteringssystemet for norske kommuner.

– Dette er en av de store ulykkene i norsk skole. Når økonomien må strammes inn i en kommune, vises det til tall som sier at kommunen bruker mer penger på skole enn sammenliknbare kommuner. Men hvis alle ser til de kommunene som bruker minst på skole, skrus nivået ned. Diskusjonen må dreie seg om hva slags kvalitet vi ønsker å ha i skolen. Denne fanatiske KOSTRA-sjekken har vært med på å redusere ressursbruken i skolen.

Ressursbruken har bidratt til at det er mer krevende å være lærer i dag, mener han.

– Bemanningen på skolene er lavere enn før. Mellom 1970 og til ut på 90-tallet var kommunene rausere når det gjaldt ressursbruken i skolen. Samtidig er kravene og forventningene til lærerne økt, sier Aulebo.

Like før undertegnede skal gå, kommer det en interessant faktaopplysning fra det vandrende skoleleksikonet.

– Vet du at Skien hadde en Norges eldste skoler – Fossum skole, grunnlagt i 1655. Det var en såkalt verksskole, eid av Løvenskiolds Fossum jernverk. Skolen ble overtatt av Skien kommune, og siden nedlagt på slutten av 80-tallet. Ja, det var mens jeg jobbet på skolekontoret, det, husker han.