Gå til sidens hovedinnhold

Det er bedre å være etterpåklok enn ikke klok i det hele tatt

Vi kunne ikke ha gjort noe annerledes var budskapet fra Anders Tegnell. Den verdenskjente svenske statsepidemiolog tok ikke mye selvkritikk da pandemien nylig ble drøftet på svensk tv. 

Selv svenskekongen har vært soleklar på at Sverige har mislyktes, men Tegnell ser det ikke slik.

Han sa:

«Den svenske strategien er egentlig veldig lik den alle land har jobbet med».

Og han fortsatte:

«Vi visste ikke at så mye av smitten skjedde i hjemmene, det er en kunnskap som har vokst frem».

Programlederen fulgte opp med:

«Hvorfor visste de andre landene det, da?»

Tegnell svarte:

«Det må de andre landene svare på».

Jeg skal ikke hovere at svenskene har kommet uheldig ut. Det er en tragedie at mange tusen svensker har dødd. Sverige har fryktelig mye høyere dødstall enn sammenlignbare land som Norge, Danmark, Finland og Island.

Men jeg undrer meg over at mannen som har frontet den svenske linjen ikke reflekterer kritisk over at svenskene har mistet så mange.

For selvfølgelig kunne svenskene gjort mye annerledes. Det er åpenbart.

Men det kunne Norge også.

Det er alltid mye å lære av en så stor, så dramatisk situasjon som det vi har stått i snart et år nå. Verden burde gjort mye annerledes.

Det dummeste av alt, når noe har gått fullstendig galt, er å avvise muligheten for å lære.

Det er gjennom å benytte denne muligheten at verden går framover.

Jeg vil nødig være en gledesdreper, men dette er neppe den siste pandemien vi får oppleve. Det ligger i kjølvannet av globalisering. Det ligger i kjølvannet av at vi rykker stadig nærmere hverandre på denne kloden.

Og så kan man jo si at slike tanker er klam etterpåklokskap.

Det å være etterpåklok er ikke alltid særlig sjarmerende.

Men det er bedre enn ikke å være klok i det hele tatt.

Ansatte på Sykehuset Telemark hadde et tankevekkende innlegg på side tre i TA i går. I tillegg til å påpeke hvor urimelig det var å bli gjort til syndebukk for dødsfall på sykehuset, hadde de også en sunn refleksjon om å lære, med seg.

Ordførerne i Grenland, som igjen har fattet helt ulike vedtak om smittevern i Bamble, Porsgrunn og Skien framover, må benytte muligheten til å lære av sine feil, selv når man står midt oppi det.

Regjeringen, som har fått så mye skryt for sin håndtering, må også lære av sine feil. Som for eksempel hvor viktig det er med testing på flyplasser og grensestasjoner. Og at det ikke bør være frivillig.

De som ha ansvaret for vaksinering, for distribusjon av vaksiner, for etiske retningslinjer for fordeling, bør benytte hver dag nå, for å lære av det som ikke går glatt. Det er mye.

Vi i pressen må lære av våre feil. De er ikke få.

Jeg tror, håper, at det verste er over når det gjelder denne pandemien.

Mye tyder på at vaksinene virker slik man håper, at de hindrer spredning, hindrer alvorlig sykdom, hindrer død.

Allerede før sommeren skal alle over 45 få tilbud om vaksine. Nå rulles det ut over alt og vi kan, om ikke altfor lenge, se slutten på virussvineriet.

Men om vi mener at vi bare skal fortsette livene som før og ikke prøve å lære noe av det som har rystet verden det siste året, så er tragedien enda større enn de 12487 døde i Sverige, de 593 døde i Norge, de 499991 døde i USA, de 2 431 690 døde i verden (tall fra World-o-meter onsdag) forteller oss.

Lærer vi ikke av våre feil – har vi lært lite.