Gå til sidens hovedinnhold

Denne 1 000 år gamle teknikken kan gjøre undre for miljøet: – Vi lagrer CO2 i jorden

MIDT-TELEMARK: – Det kullet kan dere spise også. Det er bra for magen, sier Walter Aker fra Standard Bio i Bø, som utvikler biokull for å bruke i landbruk og til lagring av CO2. Ifølge ham kan kullet også brukes med gjødsel og i dyrefôr samt motvirke effekten av sur nedbør.

Klimarapporten fra FN som kom ut for noen uker siden, har satt klimaproblemene på dagsordenen for mange. Flere og flere ønsker løsninger for en grønnere industri og mindre utslipp. I Bø har Standard Bio jobbet med å utvikle en ny teknologi basert på prinsipper som er flere tusen år gamle for å kunne lagre store mengder CO2 rett i jorda.

– For noen år siden begynte man å se på bruk av biokull i jordbruket. Urfolk i Amazonas har brukt det i mange tusen år, såkalt "terra preta". Da blandet de inn biokull i et veldig leirerikt og kompakt jordlag for å få bakterieliv inn i jordsmonnet. Når man graver i Amazonas i dag, kan man finne hvor folk har bodd ut ifra det. Så vi tar egentlig gammel kunnskap og omarbeider det til noe nytt, sier Aker.

– Hovedfokuset i dag er at det kan brukes til å lagre karbon i jorda, fordi det er veldig stabilt. Det brytes ikke ned, sier Jørn Henrik Sønstebø, som jobber for Universitetet i Sørøst-Norge og Bionér.

Ifølge Aker har biokull en rekke bruksområder utover lagring av CO2, som at det gir økt plantevekst og gjør at jorda holder bedre på vann. Du kan til og med spise biokull eller børste tennene med det.

– Det kan anvendes i veldig mange ulike sammenhenger; det kan brukes i jordbruk eller i fôr til dyr, og man kan også bruke det til tekniske produkter, sier Aker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Brenner for dette

Marita Nordhus og Tone Flatland jobber begge for Standard Bio og er heste-eiere som selv har prøvd å fôre hestene sine med biokull.

– Hesten min hadde spist noe ute på beitet som han ikke tålte. Han ble dårlig i magen og fikk feber. Da fikk jeg bare beskjed om at han måtte ha kull, – sånn som vi gjør på små barn hvis de har spist gift, da får de også medisinsk kull. Så prøvde jeg det, og han ble frisk nesten på dagen. Og noen dager etterpå hadde jeg aldri hatt en så blank hest som han var, forteller Flatland.

Ifølge Flatland og Nordhus gjør kullet underverker for opptak av vann og stabilisering av magen, særlig når de skifter fôr, og hesten tåler belastninger bedre.

– Vi begynte for moro skyld å lage en salve òg. Jeg hadde noe soppinfeksjon i huden på hesten min, og salven funker utrolig godt på det og overfladiske sår, sier Nordhus.

– Det er dette vi brenner for – bokstavelig talt, sier Flatland og ler.

Eventyret starter i Telemark

For to uker siden møtte en delegasjon fra SV opp i Standard Bio for en omvisning av prosessen. Blant noen av produktene Aker viser frem, er et testfelt der de har blandet forskjellige typer biokull og gjødsel som viser hvordan kullet påvirker planteveksten. Partileder Audun Lysbakken og førstekandidat Jørn Langeland var begge svært imponerte.

– Jeg synes det er superspennende. Klimapanelet sin rapport har jo vist hvor mye det haster med å få kuttet utslipp. Og her i Bø så jobber de med en konkret løsning som er akkurat det vi trenger nå hvis vi skal ha håp i møtet med klimakrisen, sier Lysbakken.

– Jeg blir litt ekstra stolt over at dette, som kanskje blir et eventyr i hele verden, starter her i Telemark, sier Langeland.

Lysbakken mener det er viktig å ha fokus på hvordan det grønne skiftet kan skape arbeidsplasser og muligheter for Norge.

– Ofte når vi diskuterer klima, så snakker vi bare om nedleggelser og om at det kommer til å bli økonomisk vanskelig. Men sannheten er at det er så mange gode ideer som kommer til å kutte utslippene og samtidig skape og bevare arbeidsplasser, sier Lysbakken.

Dyrt å produsere og kjøpe

Den største utfordringen er at per i dag er det ikke mulig å fremstille biokull billigere enn fossilt kull. Det er også dyrere for bønder å bruke enn kunstig gjødsel og andre alternativer. Sønstebø jobber for Bionér, et datterselskap av Standard Bio som analyserer jordkvalitet, og ifølge ham vil landbruket på sikt ha godt av å bytte til biokull.

– På grunn av det intensive jordbruket med bare kunstgjødsel og gjerne den samme arten hvert år, så forsvinner mye av det naturlige karbonet i jorda. Standard Bio lager produkter som både gir økt vekst og øker karboninnholdet i jorda på lang sikt, sier Sønstebø.

Men for at biokull skal kunne konkurrere på det nasjonale markedet, vil produksjonen trenge en økonomisk dytt.

– Vi er helt avhengige av at nye fossilfrie alternativer har en mulighet til å konkurrere med de fossile, sier Lysbakken.

– For det første må vi få bygget ut støtteordningene for å hjelpe frem grønne industri-initiativer. Det andre som er viktig er at vi må ha en økning av CO2-avgiftene, sånn at prisene på de fossile alternativene går opp, for å hjelpe frem den nye teknologien.

Unik teknikk

Biokull produseres ved at råmaterialet går gjennom en pyrolyse-prosess, dvs. at det forbrennes i en ovn uten noe oksygen slik at det blir til kull. Standar Bio bruker lokalt, vraket trevirke for å utvinne biokullet.

– Kvaliteten på innmatsmaterialet avgjør også kvaliteten på det som kommer ut. Derfor finnes det veldig mange ulike typer sluttprodukter og bruksområder. Vi har mulighet til å bearbeide materialet på en sånn måte at vi får ut ulike kvaliteter, sier Aker.

Teknikken de bruker på Standard Bio, er mer miljøvennlig enn hos andre produsenter av biokull fordi de ikke trenger å etterarbeide biokullet med kjemikalier. De har også utviklet en teknologi som gir dem muligheten til å kontrollere forskjellige aspekter ved kullet for ulike sluttprodukt.

– Den prosessen her er utviklet på Standard Bio. Den finnes ingen andre steder i verden. Så vi håper å eksportere denne teknologien både nasjonalt og internasjonalt.