24. januar var datoen. Drangedalsposten anslår at det var rundt 25 oppmøtte på Neslandsvatn stasjon.
– Det var veldig bra. Lokalet var helt fullt, sier Eivind Vrålstad (38) som nå er valgt som lokalpartileder.
– Det var en god stemning, og det er der vi står nå. Det er moro, endelig kan vi begynne. Dampbåten er i gang.
Åpent møte
Første del var et åpent møte. Sympatisører og medlemmer var på plass til å etablere et lokallag. Selveste parlamentarisk leder og stortingsrepresentant Lan Marie Berg, kastet glans over arrangementet.
Det er et parti i sterk vekst, som ved siste stortingsvalg tredoblet sitt antall på Stortinget, fra en til tre. Også lokalt er partiet på sterk frammarsj med hele 350 folkevalgte.
Ved siste stortingsvalg var det 45 personer som stemte MDG i Drangedal, mens 65 stemte MDG til fylkestinget samme dag. I forrige kommunestyrevalg i 2019, kom den siste representanten inn på 74,5 stemmer. For å få to representanter kreves det 200 stemmer.
Optimisme
En drøy uke etter stiftelsesmøtet sprudler den nye partilederen av pågangsmot. Han tar en prat med TA på telefonen mens han styrer i fjøset.
– Jeg sporer mye optimisme i meg sjøl og de som vi nå har fått. Det er et godt driv, og vi snakker politikk.
På møtet ble foruten partilederen Sigtru Nesland valgt som økonomiansvarlig, Richard Clarke til sekretær. Stein Gunnar Clemensen ble valgt som vara.
– Nå jakter vi på mennesker som vil drive vår politikk, sier han. 31. mars klokka 12.00 er deadline, nærmest som et overgangsvindu.
– Da må vi ha sju navn klare, sier han uten å ville utdype hvor mange som er klare for øyeblikket.
Valgkamptema
I årets valgkamp vil trolig ny vei over Kyrkjebygdheia være et sentralt tema. Vedtaket i kommunestyret fikk Vrålstad til å endre parti, og nå er Miljøpartiet de grønne stiftet i Drangedal.
Meldte seg ut av Sp: Vil stifte nytt partilag
– Jeg har kjent på det lenge, men bygging av ny vei over Kyrkjebygdheia var dråpen som fikk begeret til å renne over, sa Vrålstad til TA med trykk på lenge.
Nå er han ikke like klar på at det er en kampsak, mye fordi partiprogrammet for lokallaget ikke er spikret.
– Den er ikke vesentlig i så måte, det er mer at vi er opptatt av ha annerledes tanker om hvordan vi skal dra bygda framover enn det som har vært gjort til nå. Vi har så vidt begynt å dra i en annen retning. Det er for tidlig å lufte dette nå, sier han.
– Veldig hyggelig
En av dem som hadde funnet veien til jernbanestasjonen var Per Esborg som er ordførerkandidat i Ap. Det ble satt pris på.
– Det var vel av ren skjær nysgjerrighet og interesse. Det er bare sånn han er. Det var veldig hyggelig og fint. Han er vel en av dem som lukter på ordførerhatten, mener Vrålstad.
Han anslår at årets valg blir mer spennende enn på lenge.
Esborg forklarer at grunnen til at han kom fordi alle politikere var invitert til det åpne møtet.
– Jeg hadde regnet med at flere var der, men jeg tror jeg var alene om det.
Han betegner det som et interessant møte.
– Intensjonen bak partiet er litt annerledes. Jeg har veldig respekt for det synet. Sjøl om jeg er trygg for det jeg står for i forhold til hytteutbygging. Jeg mener det må være en kombinasjon. Vi må ha noe å leve av også. Ap står for en konsentrert hytteutbygging i felt som allerede er bygget ut.
Sans for nytt parti
Flertallet med Sp i spissen la 19 millioner kroner på bordet for å få veien fra Joker i Tørdal til Nybru rustet opp. Den kommunale delen av Kleppeveien er på 4,3 kilometer. Fra Nybru og over til de 17 hyttefeltene på dagens Kyrkjebygdheia er det en privat strekning på cirka seks kilometer.
Drangedal Ap stemte samlet imot det knappe flertallsvedtaket.
– Og det er ikke fordi vi er imot at den kommunale delen av veien opprustes, men fordi vi mener det bør undersøkes nærmere om det er private aktører som er villige til å gå inn med penger, slik at vi kan få en vei til lavest mulig kommunal kostnad, forklarer han.
Summen som flertallet går inn for er dobbelt så mye som veien vil koste, mener Esborg.
Ap-politikeren har sans for det nye partiet, og ønsker gjerne at det blir representert i kommunestyret fra høsten av.
– Jeg håper det. Det vil være et bra innslag, og det vil være godt å ha noen som ånder mer for miljøet. En annen har sikkert et forbedringspotensial her. Jeg ønsker et samarbeid, og jeg tror vi kan komme til å trenge dem. Det kan bli viktig for oss.
MDG er glade for en ny etablering og er nå representert i ca. 190 kommuner.
En trussel
Sentralt er partiet krystallklare på hva de mener om hytteutbygging, som blir tatt fram som en av de største truslene mot norsk natur:
* Hytteutbygging er en av de største truslene mot norsk natur. I tillegg ødelegger det selve grunnen til at mange elsker hyttelivet; vill natur, stillhet og å komme bort fra hverdagens kjas og biltrafikk. Å la naturen være i fred er den billigste og mest effektive løsningen for å lagre og øke opptak av karbon, ifølge naturforskerne.
* Hytteutbygging forverrer strømkrisa. Moderne hytter er energisluk på grunn av lave krav til isolering som gjør at folk bruker mye energi på oppvarming. Mange hytter bruker cirka like mye energi som en enebolig
* Hytter kan være en viktig del av lokaløkonomien til mange kommuner, men det kommer an på hvordan hyttesektoren i den kommunen styres og utvikles. Private utbyggere kan da med seg all verdien og dra, resten av lokalsamfunnet blir nedprioritert over hyttefolket, og konflikter med andre næringer.
MDG har programfestet:
* Kun tillate hyttebygging innenfor allerede utbygde områder og innføre en nasjonal maksgrense for hyttestørrelse. Infrastruktur som vann, strøm, kloakk og vei skal ikke tillates anlagt til hytteområder hvor dette vil kreve nye, skadelige naturinngrep, eller gå på bekostning av viktig beitemark.
Elsker hytta
Lan Marie Berg understreker at hun ikke er motstander av hytter.
– Jeg elsker hytta – nettopp derfor må vi ta grep om hyttepolitikken. Store hytteutbygginger ødelegger det som egentlig tiltrekker oss ved hyttelivet i utgangspunktet, som vill natur, stillhet og vekk fra hverdagens kjas og mas.
Men partilederen er imot privatisering.
– Naturen bør være åpen for alle. Et hyttefelt som eies av privatpersoner resulterer i at fjellet er mindre tilgjengelig for alle andre, sier hun og ønsker et sterkt norsk landbruk over hele landet, også mindre gårder.
– Hytteutbygging underminerer norsk selvforsyningsevne og gårdsdrift. Beitedyr som er i utmarka over sommeren forviller seg oftere inn i hyttefelt og infrastruktur. Utmarka blir gradvis oppfylt med hytter, og Norge har dårligere vilkår for å produsere eget, bærekraftig kjøtt og melk.
Berg appellerer til en økende deletrend.
– Vi må bruke de hyttene vi allerede har. Flere må låne, leie og dele hyttene. De færreste bruker hytta hver helg i året. Vi ser jo at dele-trenden har eksplodert, så her er det absolutt et ønske i markedet. Det er ikke bare mer skånsomt mot naturen vår, men også et viktig grep for å sikre at de av oss som verken har arvet hytte eller økonomi til å kjøpe en, kan ta del i hyttelivet. Ved hyttedeling kan hytta bli brukt hele året.