De smaksprøvene som Vinmonopolet deler ut smaker forferdelig

Av

Endelig er dagen opprunnet. De 171 første dagene i dette koronaåret, har kommet. Og gått. Vi har nå bare 195 dager igjen av 2020. Men vi lar oss ikke knekke av den grunn. Glasset er fortsatt mer enn halvfullt. Pandemi eller ikke, vi må prøve å glede oss over det livet vi har.

DEL

Så forresten en kar som klaget voldsomt på Facebook her en dag. Han var rasende:
« ... de smaksprøvene som Vinmonopolet deler ut ved inngangen nå smakte forferdelig».

Visste du at Elling har navnedag i dag? Det er 476 karer i Norge som heter Elling, enten som eneste navn, eller som første fornavn. Og i tillegg er det 18 som heter Elling til etternavn.

Men så vidt jeg vet er det ingen som heter Elling Elling. Det skulle tatt seg ut.

Jeg husker i alle fall godt da jeg kom over en byline, der vedkommende som skrev for Dagens Næringsliv het Lone Lohne. Fra Larvik. Det viste seg at Lone Lohne hadde forandret på fornavnet sitt. Og som hun sa i et intervju nylig:

« ... Og da jeg jobbet i Aftenposten skrev jeg om folk som har byttet navn til alt mulig rart. Folk som bytter navn fordi de vil skille seg ut og hete noe artig må være veldig opptatt av oppmerksomhet. Ikke minst hun med byline på saken».

Men Elling er jo blitt vår alles Elling på grunn av Ingvar Ambjørnsens bøker. Ambjørnsens femte, «Ekko av en venn» skal leses straks.

Men, altså, halvfullt glass. Hva skal du ha i glasset?

Jeg tilhører dem som ikke klarer å følge moten. Jeg går ofte for casual, ikke som i voldsforherligende fotballsupportere altså, men behagelig og uformelle antrekk. Men unntaket var kanskje da det kom på moten å drikke Amarone. Amarone della Valpolicella. Altså en tørr, smaksrik, norditaliensk rødvin som er laget på tørre druer.

Og der man lar gjæringsprosessen gå helt ut.

Har du forresten hørt om han som satt med fruen og delte en flaske Amarone? Så sa hun:

«Jeg elsker deg så mye. Jeg skjønner ikke hvordan jeg skulle leve uten deg».

Han ble jo glad, men også litt skeptisk:
«Er det du eller vinen som snakker?».

Fruen svarte:

«Det er jeg som snakker. Men jeg snakker til vinen».

Poenget er at Amarone-moten gikk over. De virkelig sofistikerte vinkjennerne hastet videre til nye moter. Men jeg ble sittende igjen og fortsatt like Amarone.
Mads vinmann (Endresen), som skriver i TA om vin, er virkelig et vingeni. Men jeg tror han er litt lei av Amarone. Det er mye annet som frister mer for mannen med Telemarks mest velutstyrte – smaksløker. Derfor har det hendt at han i festlig lag, har tilgodesett det han måtte få tildelt av Amarone, til meg. Hvilket er et av hans utallige sympatiske trekk. Jeg liker Amarone, mote eller ikke, og takker og bukker.

Egentlig er det rart med slike drikkemoter.
Alt fra champagne, konjakk, øl fra mikrobryggeri til whisky, prosecco og gin kommer og går i bølger. Noe elsker å være på høyden og drikker «bare» det som er in akkurat nå. Personlig liker jeg i grunn godt fabrikkprodusert øl og god rødvin.

Som en kar sa:

«Jeg er vin-entusiast. Til mer vin jeg drikker, til mer entusiastisk blir jeg».

Selv er jeg begeistret for at man nå får Tuborg i pint-bokser på Coop (0.568l) og jeg mener, sånn generelt, at livet er for kort til å drikke dårlig rødvin. Det lærte jeg forresten i Tyrkia. Det var for minst 25 år siden, på en «tyrkisk aften». Og der var det en rødvin som var så oppsiktsvekkende dårlig at jeg vurderte, i fullt alvor, å bli avholdsmann.

Det var forresten en som sa det slik:
«De sier at vin blir bedre med alderen. Jeg blir bedre – med vin».

Helgen er her, livet lever og ferien begynner nå. Signe stunda og lys over landet.
Nå er fredagen åpnet.
L’chaim!

Artikkeltags