Norges Bank hevet torsdag formiddag renten med 0,25 basispunkter. Styringsrenten er nå på 2,75 prosent, det høyeste nivået siden desember 2008.

– Det viktigste å huske på er at inflasjonsfaren, eller inflasjonsfrykten ikke er over. Det på tross av at rentene i verden har falt mye, sier sjeføkonom Kyrre Knudsen i Sparebank 1 SR-Bank.

Han sier videre at rentehevingen ikke var overraskende, og godt i tråd med det man hadde ventet på forhånd.

– Inflasjonen og veksten var høyere enn de hadde i sin rentebane, men det er utsiktene for disse to faktorene man er mer usikker på.

Knudsen forklarer videre at signalene er at timingen for den nye rentehevingen mest sannsynlig er i mars, basert på rentebanen Norges Bank legger fram.

Rentebanen er Norges Bank sin spådom om renteutviklingen de neste årene. Det er altså prognosen for den fremtidige utviklingen i styringsrenten.

– Den viser en rentetopp på 3,11 prosent. Det er også 50 prosent sjanse for at det kommer enda en renteheving i juni eller september.

Knudsen viser også til at Norges Banks spådom er at det ikke vil være noen betydelig nedgang før i 2025, hvor spådommen er at renten skal ligge på 2,5 prosent.

– Men markedet legger ikke så mye vekt på prognoser så langt fram i tid, legger han til.

Tror rentetoppen blir på 3,25 prosent

I et notat like etter avgjørelsen skriver seniorstrateg Dane Cekov og sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea at den nye rentebanen var mer «haukaktig» enn man først ventet.

Hauker stemmer for en strammere pengepolitikk, som ofte betyr høyere rentesatser, med et mål om å holde inflasjonen under kontroll. Dette kan imidlertid gå på bekostning av den økonomiske veksten, siden høyere rentesatser motvirker låneopptak og oppfordrer til sparing.

«Den nye rentebanen var mer haukaktig enn vi ventet på forhånd, og ganske uendret fra den i september. Den viser en rentetopp på rundt 3,11 prosent i midten av 2023, som antyder minst én renteøkning til tre prosent, og rundt 50 prosent sannsynlighet for at styringsrenten heves til 3,25 prosent».

Hovedfaktoren for hvor renten ender er hvordan økonomien utvikler seg, og hvor høy lønnsveksten blir neste år.

«Dersom økonomien utvikler seg, og lønningene overrasker på oppsiden, kan Norges Bank heve styringsrenten til 3,25 prosent, og enda høyere neste år».

Nordea tror dermed at rentetoppen vil havne på 3,25 prosent.

Frykter flere inkassokrav

Økte renter er nok en faktor som vil påvirke folks privatøkonomi og gjøre den vanskeligere, sier Geir Grindland i inkassoselskapet Inkassopartner.

– Skyhøye strømpriser, renteøkninger og høye drivstoffpriser fører til at inkassogjelden skyves over på de husholdningene med lavere inntekt, sier han.

Han legger til at det fører til en stor økning av mislighold av regelmessige utgifter.

– Denne gruppen har begrenset betalingsevne. Flere vil få problemer med å betjene huslån, studielån og så videre.

Grindland sier videre at det kan føre til at flere misligholder lånene sine, som igjen vil bety at man får en stor økning i tvangssalg av boliger fremover.

– Vi vil nok se at inkassosaker kommer til å øke betraktelig neste år.

– Bør være varsomme med å heve renten

– Norges Eiendomsmeglerforbund merker oss at Norges Bank senker rentebanen moderat. Dersom inflasjonen fortsetter å synke, bør Norges Bank være varsom med å heve renten videre fordi effekten kan bli sterkere enn det tas høyde for, sier administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving i en kommentar til Nettavisen.

Han sier at priskorreksjonen i boligmarkedet virker relativt kontrollert, og at det trolig dempes av justeringen i utlånsforskriften, men understreker at markedet være følsomt for videre renteoppgang.

– Det er større grunn til bekymring for boligbyggingen som for tiden er sterkt preget av renteutviklingen, med fallende salgs- og byggetakt. Det tar kort tid å skrinlegge byggeprosjekter som selger dårlig, men lang tid å komme i gang med nye byggeprosjekter.

– Uforståelig

– Dette er det siste vi trenger før jul, sier Marie Sneve Martinussen, stortingsrepresentant og nestleder i Rødt.

– Alle indikatorer peker på strammere tider med økt ledighet og redusert forbruk hos folk. Da er det uforståelig at Norges Bank velge å forsterke en allerede negativ utvikling ved å øke renta, legger hun til.

Martinussen sier videre at nå som mange sliter økonomisk vil pengepolitikken gjøre vondt verre.

– Renteøkningen forsterker behovet for ytterligere omfordelende tiltak gjennom finanspolitikken fremover. Stortingets vedtak om en tusenlapp ekstra til sosialhjelpsmottakere er kun en sped start.

Hun sier at vanlige folk går en tøff vinter i møte.

– Tusenvis av nordmenn må nå be om hjelp for å ha nok til mat. Norges Bank lever i en parallell virkelighet når de mener at kjøpekraften må svekkes ytterligere. Først i romjulen vil boliglånsrenten økes som følge av renteøkninga i november, og på grunn av dagens økning blir det nok en smell i på nyåret. Dessverre vil mange få en real bakrus.