– Er det dere som er fra Polen, spør undertegnede og titter nysgjerrig inn i Hulkaleiren.

Latteren ljomer inne i hytta, for de vet at en turgåer har tipset avisen om vennegjengen som kommer langveis fra. I det klokka har bikket kvart over 11 mandag, har kameratene akkurat stått opp. Inne i Hulkaleiren er kaldt om natten, så de holdt seg våkene til klokka fire for å holde vedovnen i gang, forklarer dem.

Men hvordan endte kompisgjengen opp akkurat her, langt inne i Kilebygdas dype skoger?

Les også

Sebastian (36) trenger tilsyn døgnet rundt. Med god hjelp driver han butikk av hobbyen: – Det er livet mitt

Fant Hulkaleiren via Google

Kameratene som har kjent hverandre i over ti år, har årlig arrangert en telttur i Polen. Men i år ville de gjøre litt ekstra ut av tradisjonen.

– Denne gangen ville vi dra utenlands, og da tenkte vi fort på Norge, forteller Kacper.

– Jeg har alltid hatt lyst til å dra hit, legger Blazej til.

Da kameratene ble enige om at de skulle fly til Torp Sandefjord lufthavn, begynte planleggingen. De ville holde seg i nærheten av Porsgrunn, og etter mye research fant de til slutt nettsiden til Hulkaleiren.

De pakket sekkene med både mat og utstyr, og satte seg på flyet mot Torp i Krakow. Men til tross for nøye planlegging – var det ikke alt som kunne planlegges på forhånd.

De visste nemlig ikke om Hulkaleiren ville være ledig når de kom fram.

Les også

Husdrømmen tok en uventet vending for Tone: – Noen ganger skjer livet, og du må bare henge på

Fant ikke hytta

Da kameratene ankom Torp fredag tok de bussen til Vold i Porsgrunn. Herfra skulle de gå inn til Hulkaleiren, som er en strekning på cirka 15 kilometer. På forhånd hadde de bestemt seg for å dele opp turen i to etapper, og tilbringe en natt ute i telt.

Ved hjelp av noen laminerte kart og Google Maps, fant de til slutt Hulkaleiren – til tross for noen komplikasjoner underveis.

– Vi var så glade da vi kom fram. Vi var så slitne etter turen og vi fant ikke hytta først. Heldigvis var hytta ledig også, sier Janusz.


– Det ligger en gjestebok her og det var noen som hadde skrevet i den dagen vi kom. Det var flaks at ikke de skulle bli over natten, legger Kacper til.

Kompisene har brukt tiden på å gå tur i nærområdet, fiske (så langt uten hell) og lage mat på vedovnen. De er alle storfornøyde med oppholdet, og er gledelig overrasket over det fine været.

Det har vært mye bedre enn forventet. Vi har vært heldige med været, og oppholdet har vært perfekt, sier Blazej.

– Planen var enkel: vi skulle tilbringe noen dager i skogen, gå noen toppturer og fiske litt, sier Janusz og fortsetter:

– I dag må vi hogge ved fordi vi har brukt mye av det som allerede lå her. Så skal vi ut å fiske igjen.

Historien om Hulkaleiren

Polakkene vet at de har vært på et historisk sted, men de har ikke forstått noe av informasjonen som henger i Hulkaleiren. Derfor er gleden stor når ekteparet Svein Tore og Ellen Høydalen har blitt med journalisten for å finne dem.

Svein Tore kan nemlig historien om skjulestedet fra krigen inn og ut, og gjengir den i korte trekk. Han har også vært med på å bygge opp Hulkaleiren igjen i forbindelse med 70-årsjubileet i 2014.

Hulkaleiren

  • 226 gutter søkte tilflukt i Hulkaleiren i Kilebygda under 2. verdenskrig, i frykt for å bli tvangsmobilisert av den tyske okkupasjonsmakten
  • Hulkaleiren var en av 16 hytter i leiren. Det lå 12–16 personer i hver hytte

  • Det var gutter fra Solum, Porsgrunn, Herre og Eidanger født i 1921–23 som var her
  • Guttene ankom Hulkaleiren i mai 1944. Den 8. august samme år ble det varslet at tyske tropper var på vei mot leiren. Alle kom seg unna mot Drangedal og Nestangen ved Henneseidvatn
  • Da guttene flyktet fra tyskerne ble alt av informasjon brent. Derfor er det ikke noen fullstendig liste over hvem som bodde i Hulkaleiren, forteller Svein Tore Høydalen.
  • Alle hyttene i leiren ble også ødelagt og brent
  • For å markere 70-årsjubileet 8. august 2014, reiste en dugnadsgjeng opp Hulkaleiren igjen som et synlig minne på krigen

Kilder: Hulkaleiren, «Gjenreiser skjulested fra krigen», publisert i TA 5. august 2014, og Svein Tore Høydalen.

Kameratene er glad for å endelig lære mer om plassen de befinner seg på. Men med tanke på situasjonen som utspiller seg i Ukraina, gjør det inntrykk å høre Svein Tore fortelle om krigshistorien.

– Alle trodde at kriger som dette ikke ville skje igjen. Men plutselig var det nettopp det som skjedde, sier Janusz.

– Det som skjer er meningsløst. I Polen ser vi at nabolandet vårt er en slagmark, legger Kacper til.


LES OGSÅ (fra august 2014): Gjenreiser skjulested fra krigen

Vil tilbake

Alt i alt er kameratene fra Krakow storfornøyde med oppholdet. Tirsdag returnerer de hjem igjen. Nå vil kameratene reklamere for stedet blant venner i Polen.

– Kommer dere tilbake hit igjen, tror dere?

– Ja, svarer kameratene nærmest i kor.

– Vi snakket om det i går. Vi lurte på om det er mulig å komme tilbake å bruke en hel uke her. Her har vi alt vi trenger, sier Michal.