– Begge periodene fikk fram viktige rettigheter for kvinner. På slutten av 1800-tallet fikk kvinner rett til egne yrker og utdanning, de fikk adgang til yrker som hadde vært stengt for dem. Norsk kvinnesaksforening og arbeiderkvinnene kjempet fram dette, og siden fikk kvinner stemmerett i 1913.

En like sterk kvinnebevegelse kjempe fram en likestillingslov og en ny lov om selvbestemt abort i slutten av 1970-årene.

– Dette var store viktige reformer, forteller Schrumpf.

INGEN LAURBÆR

I dag ligger havet stille, men det er ikke fritt for grumset vann.

– Vi kan si at staten har overtatt, at vi har en statsfeminisme. Likestillingen er nedfelt over alt i alle institusjoner. Alle er forpliktet gjennom loven, og politiske partier og regjering har en kvoteringstenkning. Noen vil si at vi ikke trenger å kjempe mer. Vi har kvinnelig statsminister, og vi har hatt det før.

– Vi er i mål?

– Nei, det er vi ikke! Det er helt feil. Vi ser det på lønn, i yrkeslivet, i toppstillinger. Hvor er kvinner og hvor er menn? Norge har et veldig kjønnsdelt arbeidsmarked, menn har olje- og industriarbeidsplasser, kvinner har omsorgsyrker, med lavere lønn, og mer deltid. Dette rammer kvinnene, også på sikt med tanke på pensjonsopptjening.

Schrumpf mener lønn og arbeidsliv fremdeles er kvinnesak. Samtidig som media presser fram et nytt kvinnebilde.

– Den framstillingen vi ser av kvinner er problematisk. Blogger, kommentarer, sosiale medier ... Kall det cupcake-revolusjonen: Hele dette store trykket på kvinner og kvinners ideal. det er lite frigjørende og lite likestillingsorientert.

– KVINNEROLLEN HAR TATT EN OMVEI

Schrumpf mener kvinneoppsisjonen må komme sterkere på banen.

– Det er ikke nok med statsfeminisme. Vi trenger et kontinuerlig opprør mot usynlige, uangripelige maktstrukturer. Makten er på menns side, det er der makta er at menn foretrekkes.

Mange mener kvinnerollen hatt tatt en omvei, tilbake til kjøkkenbenken.

– Man får litt flashback: Mange kvinner sliter med å leve opp til forventningene. Det er forventninger i forhold til barn, og nå er det så høye ambisjoner for barns- og kvinners-. og familiers vegne. Vi lever veldig mye gjennom barna, og det er viktig at barna er vellykkete. Barna pushes inn i dette strevet, innen idrett, kultur, de må være bra kledd, gode i skolen, og alt koster penger og tid. Foreldre ofrer seg for mye for dem, og det legger et veldig press på barna også. De lever ikke frie og selvstendige liv lenger, med egen barnekultur og frihet i gata, slik det var tidligere. Nå lever barn under konstant overvåking av voksne. Det er ikke bra, det er ikke det jeg ser som en ideell barndom, sier Schrumpf.

Hun mener samfunnet utvikler seg til et prestasjonsjag.

– Det er et veldig pes i samfunnet generelt. Barndommen er en refleksjon av foreldrene, og barna skal yte og prestere fra de kan gå, fordi det ventes av dem.