Onkel Tukas «Hvit honning» er blitt en søt hilsen fra bluegrassbandet fra Halden. De har laget gode melodier i en innpakning som låter ekte, nært og krystallklart. Lydbildet er det som virkelig løfter plata, et sterkt og solid uttrykk i ekte bluegrassånd med lapsteel og mandolin.

Bandet er tro mot sine tradisjoner og synger like overbevisende på norsk som på sine forrige album; «Geriljagospel» og «Hotell Hellman».

Vokalen kunne godt vært romsligere og lagt lenger frem i lydbildet, men likevel funker det bra, når instrumentene er så klare og lekne som her.

Man blir glad av å høre Onkel Tuka, selv om enkelte av låtene fremstår litt naive. Det oser av spilleglede og det er herlig å høre instrumentene leke seg i gode, fengende melodier.