Dag Arnesen har satt de erkenorske tonene signert blant andre Edvard Grieg og Ole Bul i en ny setting. Normalt tenker man seg tradisjonelle norske sanger i en tradisjonell innpakning, men Dag Arnesen har tatt dem med seg inn i jazzens verden og gjort dem uimotståelige.
Dag Arnesen på klaver, Terje Gewelt på bass og Pål Thowsen på trommer er en samstemt trio, og har en god kjemi. De har en dyp respekt for det opprinnelige materialet, enten det dreier seg om Grieg eller tradisjonelle musikalske temaer som trolig ingen kjenner opphavet til.
Trioen eksperimenterer med de nasjonalromantiske tonene uten å radbrekke dem. Både «Ved Rondane» av Grieg og den nydelige «Ola, Ola, min eigen unge» (trad.) er mesterlig pakket inn i et smooth sound som gjør deg nasjonalromantisk til sinns og salig i blikket.
«Norwegian song» inneholder en perlerad av gamle folketoner satt i en moderne jazzsetting, og høydepunktene er vedvarende. Det er med andre ord få dødperioder. Likevel vil jeg trekke frem «Eg ser deg ut før gluggjin», «Aagots fjeldsang» og «Falkvor Lomansson».