Gå til sidens hovedinnhold

Bjørn Vidars siste utgivelse: – Den er forbudt i hovedhuset

SKIEN: Bjørn Vidar Solli har flyttet på landet med kone, barn, høner og eget spilleanneks. – Jeg har til og med fått opp cd-samlingen min der ute, den er forbudt i hovedhuset, sier han og smiler.

Endelig er det klart for plateslipp. 5. mai er datoen – langt på overtid.

– Plata var klar to dager før Norge stengte ned og vi var klare for ut i verden å spille. Vi tenkte da å utsette til høsten. Men nei da, det var fremdeles ingen mulighet den høsten, så vi utsatte til nyttår. Men nei, jeg husker vi tenkte at, må plata bli vintage før vi får gitt den ut da eller?

Bjørn Vidar Solli smiler i skjegget og er ved godt mot.

– Onsdag er det uansett release, så får vi bare ta det som kommer.

Lagde cover på egen sløydbenk

Det er 10 år siden forrige plate fra jazztrioen Solid! og 20 år siden de spilte sin første konsert på Lundetangen pub.

– Sånn sett var det jo litt flaks. Vi fikk et par jubileum på kjøpet. Hadde plata kommet som først planlagt hadde det blitt 9 år siden sist plate og 19 år siden trioen ble dannet. Så det ser jo litt bedre ut sånn det ble nå, sier Bjørn Vidar, og tar en sup med espresso på Farstad i Skien.

– Det er alltid gøy å komme hjemom, det skjer jo så mye positivt i byen her nå. Her har jeg heller ikke vært før, men med jazz på høyttaleren kan jeg fort like meg her, sier han og viser fram den nye cd-en.

– Jeg lager alltid coveret til platene mine selv, og denne har jeg laget på sløydbenken som fulgte med huset vi kjøpte, forteller Bjørn Vidar som tok meg seg kone og barn og bosatte seg på Lier.

– Vi bor på landet og har fått oss høner og greier. Med små barn er det greit å komme seg ut av oslobygården og å kunne gi barna den oppveksten jeg selv hadde. Bare å slenge seg på sykkelen eller leke i skogen, liksom.

Leide seg et lite krypinn

Plata bærer tittelen Woodworks.

– Man sier jo «come out of the woodwork», når man kommer frampå igjen etter noen år. Så vi er litt der og platetittelen spiller på at det er noen år siden vi har gitt ut noe. Og så heter alle låtene noe som har med tre å gjøre. I tillegg er jo instrumentene vi spiller på primært er laget av tre; orgel, gitar, trommer og bassklarinett – og at verkene er skrevet for akkurat denne besetningen, forteller jazzgitaristen som leide seg et rom på Rosenhoff i Oslo for å være kreativ.

– Jeg jobber alltid best når jeg har en deadline hengende over meg. Jeg booket studio, kjøpte flybillett til en amerikaner vi har med oss, og så gikk jeg i gang med å lage musikk. Da vet jeg at det er mye som står på spill, og jeg må levere. Jeg har aldri før hatt et slags kontor å jobbe fra, men det fikk jeg meg altså da. Et lite krypinn uten vinduer. Ingen forstyrrelser, bare det som er oppi hodet mitt som fikk surre. Men det ble noen låter av det, altså.

– Fint med cd

Musikken betegner han som optimistisk melankolsk.

– Jeg tenker det er som om du sitter og mimrer. Du tenker tilbake, og finner gode minner, sier han og ser i coveret.

Han lager all musikk selv.

– Vi har ikke spilt sammen siden vi spilte inn musikken til denne plata. Det begynner å bli en stund siden. De to andre; Daniel Buner Formo og Håkon Mjåset Johansen bor i Trondheim, så da har det ikke vært så mange muligheter. Men vi kjenner hverandre så godt at jeg lager musikk med de andre i tankene hele tiden. Det funker helt fint.

– Men du har laget en cd. Hvem spiller cd-er nå?

– Ja, det er noe med det. Men jeg har prøvd, og det er noe litt fint over det også. Du setter på en plate, og så har du den liksom. Du slipper å velge hele tiden. Nå har jeg faktisk også fått opp hele cd-samlingen min ute i annekset. Den er jo forbudt i hovedhuset, sier han avslutningsvis og smiler.

– Så klart.