Han har spilt på de kuleste stedene og med de flinkeste folkene, så sånn sett har han oppnådd det han har ønsket hva gjelder suksess.

– Jeg husker første gang jeg kom til New York, det var i 1998 og jeg satt meg i en taxi og dro rett til Smalls, det kuleste stedet for å oppleve jazz i jazzens hjemland. Senere har jeg vært så heldig å få spille konserter der. Det var litt sånn «check!», det sto på Buckett-listen min, sier Bjørn Vidar og smiler over en kaffekopp hjemme på kjøkkenbordet.

Morgenkaffe på kjøkkenet

Det er tidlig morgen og han er akkurat kommet tilbake etter å ha levert den yngste datteren i barnehagen, for så å sykle med den eldste til skolen.

– Når jeg ikke er på turné er det fint å kunne være med barna, sier han, som om morgenene serverer kona en kopp cappuccino og leverer ungene før han selv setter seg ned med kaffekoppen.

– Kaffe er viktig, sier han og lager kaffe fra en kaffemaskin som han sier «var like dyr som gitaren min».

– Når du flytter fra Grünerløkka er det viktig å ha god kaffe tilgjengelig, det er ikke like enkelt å komme seg ut på en kaffebar her, sier han og smiler mens han nyter synet av åker enger mens hønene kakler på utsiden.

Det er landlig og fredelig i Lier hvor han har bosatt seg sammen med kona Maria og jentene deres.

20-årsjubileum

Snart får de besøk fra New York.

– Det er sånn jeg må gjøre det. Når jeg skal lage musikk bestiller jeg en flybillett til John Ellis, og booker studio. Da har jeg en deadline å forholde meg til. Ellers får jeg ikke gjort noe. Sånn var det denne gangen også, men den musikken vi spiller nå laget vi før korona, så det er faktisk albumslipp. Konsertene ble utsatt og endelig er vi her at vi kan spille igjen. Heldigvis har vi ikke laget låter med politiske tekster som blir utdaterte. Dette er mer eviggrønt, smiler Bjørn Vidar, som spiller på Ibsenhuset kommende søndag med bandet sitt Solid! etter konserter i Kristiansand, Arendal, Mandal og Flekkefjord.

– Da er det faktisk 20 år siden vi spilte vår første konsert på Lundetangen pub og ble kåret til Årets Unge jazzmusikere, forteller han og viser fram utklipp fra permen som ligger i studioet sitt i hagen. «Furtebua» som han kaller det. Her er det musikkutstyr, plater og noteark om hverandre.

Over hele verden

Når Bjørn Vidar spiller konsert, pleier folk å kjenne sin besøkelsestid enten han spiller på Lundetangen pub, for tusener mellom templene i Katmandu, i fattige townships i Sør-Afrika, på 17. maifeiring i Alaska, på turneer i Russland eller for tusenvis som hyller Nelson Mandela i Tromsø.

– Jeg har spilt mange steder og opplevd utrolig mye, sier han og tenker tilbake på en allerede 20 år lang karriere.

– Etter studiene ble jeg vel nesten sendt ut i verden med en katapult, og spilte mine første konserter i India, Nepal, USA og i Europa, og mottok priser i Spania, Belgia, Sveits og Monaco. Men du kan ikke delta i sånne konkurranser når du er blitt voksen. Det bli flaut, sier han og smiler.

Mat og vin til folket

Bjørn Vidar strekker seg alltid etter å bli bedre, og ønsker heller å oppnå kollegers respekt enn kommersiell suksess

– Jeg tenker at kunstnerisk kvalitet er viktigere enn kommersiell suksess. Når publikum vet at de får kvalitet kommer de. Da får man også den anerkjennelsen man fortjener, sier 42-åringen som gleder seg til besøk fra New York og til å kunne servere god mat på kjøkkenet.

– Jeg elsker å lage mat og leser alt av kokebøker, ser på youtube-videoer og sånt. Skikkelig nerd, sier han og forteller om vaktler han får fra naboen og kyllingen han skal servere kompisen fra New York. Laken er allerede laget og snart er middagen i gang.

Da blir det nok også en av de gamle vinflaskene han har kjøpt på auksjon.

– Ja, det kan nok hede. Jeg må jo finne noen anledninger, sier han og forteller om interessen som oppstå for kort tid siden.

– Min kone begynte å by på kunst på auksjonene på Blomquist og jeg begynte med vin. Jeg har ikke mer enn 50–60 flasker men det er gøy da. Det er jo flasker ikke du får på polet. Og så er det også noe som kommer andre til gode. Det er stort sett det jeg driver med; musikk, mat, vin. Ting som kommer andre til gode, sier han avslutningsvis.

– Det er vel en god tanke?