Billy (66) ble seksuelt misbrukt: – Du kan gjøre to ting med din egen tragedie

– Du kan gjøre to ting med din egen tragedie. Enten kan du være et offer eller så kan du få hjelp og bruke det til noe konstruktivt, forteller Billy Castillo (66).

Han har selv bakgrunn som offer for vold og seksuelt misbruk som barn.

– Det har lært meg forbanna mye, sier Billy på skvær nordnorsk.

Han ønsker å gjøre andre oppmerksomme på hvilke bieffekter overgrep kan føre til seinere i livet.

– Jeg vet mange helt klare eksempler på hva som har skjedd med meg, men det startet da jeg var veldig ung, så mye av dette er mer kroppen som husker enn at jeg husker det. Man blir trigget av enkelte ting, men hvis du vet hva det mønsteret er, kan du gjøre noe med det. Hvis du ikke vet det, repeterer du det. For eksempel å være voldelig eller ettergivende, forklarer Billy.

– Du kan ta deg selv tilbake

66-åringen arbeider ved en krisetelefon og holder foredrag i tilknytning til både Redd Barna og Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Skien. Billy er også en del av Utsatt mann, en ideell organisasjon som drives av menn som selv har blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep i barndommen og av fagfolk med erfaring på fagfeltet.

– Man kan ikke gjøre noe med det som har skjedd, men man kan gjøre en forandring i effekten av det. Du kan ta deg selv tilbake, sier han.

Mye tar imidlertid lang tid å forstå.

– For eksempel hadde jeg et forferdelig forstyrret forhold til store ståkuker. Jeg skjønte ikke hvordan det hang sammen. Var jeg homoseksuell? Det bød på veldig mye frustrasjon. Det er feil å si at det var en fasinasjon, men det var en seksuell ting, forteller Billy.

Han pratet med terapeuten sin om temaet, og så begynte han å tenke.

– Da jeg var liten var det veldig høye brøytekanter, men det var jo ikke det. Det var jeg som var liten. Og da skjønte jeg det. En voksen manns penis er jo svær for et lite barn. Og da var den forstyrrelsen ping borte. Det er det terapi handler om – å forstå årsaken til reaksjon og handling.

– Lett å plukke opp mønsteret

Billy forteller at han har hatt mange mønstre som han seinere har lagt av seg fordi han har forstått at det ikke er ham.

– Se for deg at du kjører med din far til skolen hver dag og han kjefter og smeller på alle andre sjåfører. Da kan du fort plukke opp det mønsteret. Men hvis du blir gjort oppmerksom på det, eller gjør litt selvrefleksjon, kan du gjøre noe med det, sier han, for å forklare hvordan det hele kan henge sammen.

Billy nevner en kvinne han pratet med.

– Hun sa at hun aldri hadde vært aleine på et rom med en mann uten å ha sex med ham, men hun skjønte ikke hvorfor hun likte å ha et seksuelt forhold til så å si alle hun møtte. Dette viste seg å være et mønster fra hun var barn, da hennes oppgave var å tilfredsstille menn, forteller Billy.

– Du ser det ikke før du tror det

66-åringen brenner for at folk skal bli kjent med seg selv, aller helst ved å gå i terapi.

– Alle går og bærer på en eller annen form for ryggsekk. Vi trenger andre som ser oss, og vi trenger å se andre og ikke være så fulle av oss selv at vi ikke ser en kompis som sliter litt.

Billy snur opp ned på et kjent uttrykk

– Du ser det ikke før du tror det. Vanligvis sier man at du tror det ikke før du ser det, men det er faktisk sånn at du ikke ser det før du tror på det som foregår i nabohuset, i din egen familie eller vennekrets, forteller Billy.

Løfter frem andre

Hunden Snowy har krøpet nærmere matfar i atelieret på Gvarv, Studio 39 B.

– Legg deg under bordet, sier Billy bestemt.

Siden mars 2019 har han drevet verkstedet og galleriet i lokalene til det gamle apoteket på Gvarv. Her maler han og fyller veggene med egen kunst, men er samtidig svært opptatt av å vise frem andre, mer enn gjerne ukjente navn.

– Jeg kunne gått etter kjente kunstnere som alltid selger. Men jeg er mer ute etter om jeg liker bildene. Bildene fortjener det, ikke navnet, sier han, og legger til:

– Et av de mest fantastiske øyeblikkene jeg har hatt, var på en utstilling i Stockholm. Folk sto og snakket om bildene mine, uten at de visste at jeg var kunstneren. De trodde at jeg var galleristen. Da forholder de seg til bildet, ikke navnet som står på bildet. Det er så vesentlig.

Billy legger til rette for fellesutstillinger, konserter og stand-up i den lille bygden.

– Jeg gjør det nok litt i mangel av tilhørighet i en familie. Den tilhørigheten legger jeg heller i folkene jeg omgir meg med, sier han.

Studio 39 B er én av ti finalister til serviceprisen Triveligst i Telemark, et samarbeid mellom TA og Sparebank1 Telemark. Avstemningen starter på nyåret.