Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er barn og unge på tur som er hovedmålgruppen for et besøkssenter ved nasjonalparken som omfatter Jomfruland, Stråholmen og Portør. Det må altså legges til rette for besøk av barnehager, skoleklasser og løsere organiserte grupper som speidere, idrettslag eller for eksempel skolekorps på tur og som skal finne glede og kunnskap i naturen. Det er viktig at et besøkssenter ikke lages på bare de voksnes premisser, og jeg vil legge til at det heller ikke må bygges som et rådyrt prestisjebygg etter forbilde av Harald Hårfagre-senteret på Avaldsnes, som er delvis gravd ned i gressbakken på spektakulært vis. Da kan bygget bli så dyrt at det blir vanskelig å finne sponsorer som skal sørge for finansieringen. På Jomfruland er det dessuten allerede varslet en konflikt med nære naboer til friområdet ved Haga kafé.
Barn og unge er målgruppen
Min egen erfaring med barn og unge på tur, er min virksomhet som leirskolelærer og rektor gjennom 33 år på Kragerø maritime leirskole Jeg har også vært nestleder/landsstyremedlem i Norsk Leirskoleforening i 30 år. Som medlem av ledelsen i Norsk Leirskoleforening har jeg vært over hele Norge og sett både vellykkede og mindre vellykkede besøkssentre.
Grupper av unge på tur er oftest én eller to skoleklasser, altså fra 20 til 50 personer. En busslast er under 50. Jeg selv og kolleger har i årenes løp hatt med cirka 60.000 leirskoleelever til dagsopplegg på Jomfruland. Etter at jeg ble pensjonist fra skoleverket i 2011, nærmer det seg enda 20.000.
Dagsturer vår og høst
Leirskole for alle norske grunnskoleelever er nå lovbestemt, slik at alle norske grunnskoleelever heretter skal tilbys et slikt opphold. Ingen venter at det skal bygges et besøkssenter for leirskoleelever, men når hovedvekten av målgruppen er «barn og unge», vil det være mange andre skoleklasser på tur. For å antyde mengden som er aktuell, kan det være lurt å ta fram kartet og sette en passer på Kragerø sentrum og trekke en sirkel som viser en times bussreise (så kommer 45 minutter ferje i tillegg). Innenfor en slik sirkel vil det være mange tusen skoleelever som skal på dagsekskursjoner. De vil heldigvis ikke komme samtidig, og på sommeren kommer ikke skoleklasser. Da er det naturinteresserte voksne og familier på tur. Enhver som kjenner til Jomfruland, vet at i hvitveishelger og om sommeren kommer det mange nok. Det er aldri moro å gå i kø i et vakkert naturområde. Den som tror et besøkssenter skal være en «reklamemonter» for å skaffe flere turister, har misforstått saken. Det vil dessuten være håpløst å legge et slikt senter i Kragerø sentrum. Ikke bare fordi det ikke er plass til enda et stort nybygg, men der det er trangt vil det bli veldig høy tomtepris.
Målgruppen er jo barn og unge som skal ut i naturen i nasjonalparken og ha noe undervisning i besøkssenteret. Da skal de kanskje inn i senteret først, så ut på tur og deretter tilbake til besøkssenterets for å fordype seg i utstillingen eller annen systematisert undervisning. Det vil antakelig ikke bli lett å finne sponsorer hvis besøkssenteret bare skal være et permanent reklameframstøt i Kragerø sentrum. Men et kontaktpunkt i nærheten av ferjeleiet i sentrum som minner tilreisende om at nasjonalparken finnes og viser veien dit, bør være mulig å få til.
Ikke for stort
Et besøkssenter bør ikke bygges for stort. Når det kommer små grupper, som det er mange av, kan det i et stort bygg oppstå rykter om «dårlig besøk». Det er også viktig at en utstilling om lokal kultur ikke bare består av skjermer. En god utstilling må bygges opp med konkrete gjenstander fra Jomfrulands geologi og historie. Når naturen nå engang er utendørs, skal de unge gjøre sine naturerfaringer utendørs. Individuell veiledning er det blitt vanlig å gi på moderne mobiltelefoner. Er det ønske om et utendørs amfi til presentasjoner for publikum, så må det ikke ligge slik at det blir forstyrret av annen virksomhet. Båtfolk som skal bruke toalett og dusj i det eksisterende servicebygget, vil fort forstyrre utendørs undervisning, så plassering av et amfi på friområde-jordet ved kafeen kan bli uheldig.
Et besøkssenter må helst ikke blir så kostbart at det ikke blir noen ressurser til overs for å tilrettelegge den daglige virksomheten etter at bygget står ferdig. Men det skal inneholde en utstilling som fenger, og det bør selvfølgelig være mulig å bespise grupper under tak.
Forslag
En kan vurdere å forlenge Haga kafé, som velforeningen eier, med et tilbygg som vender ned mot Tårnbrygga. Da kan det bli et tilbygg i to etasjer som kan ha atkomst utenfra til begge etasjene, uten heis. Tett kobling til Haga vil styrke kafeens omsetning og dermed også styrke lokalsamfunnet på øya.
Det mest interessante forslaget har allerede kommet fra Ivar Gundersen om å bruke deler av fyreiendommen til besøkssenter. Alle spør etter fyret, og i det området er det trygg byggegrunn og mange muligheter. Hva er galt med å bruke gamle bygninger for å vise lokal kultur?
Aslak Thorsen