– Jeg tror det er mange bønder som vet utmerka godt at de ikke har tjent godt med penger i all den tid, men bondeopprøret har kanskje vært en vekker for en del. Man har kanskje bare fortrengt at man tjener så dårlig som man gjør, sier Sondre Aasan, leder i Telemark Bonde- og Småbrukarlag

Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en av mange aktører som nå sier tydelig ifra og har tydelige forventninger til ett nytt mulig stortingsflertall.

– Alt tyder på det til høstens valg. Da regner vi med, og forventer, at det blir en tydelig satsing på jordbruket og at det blir en ny kurs for politikken, sier Aasan.

– Inntekta må opp

Bøndenes inntekt er et av de viktigste kravene som stilles, men Aasan er tydelig på at det ikke er nok å bare pøse mer penger inn i systemet slik det er i dag.

– Norge bruker tross alt en del penger på jordbruket, men samtidig ser man at Norge har Europas desidert laveste selvforsyningsgrad, forklarer han.

Dersom det bare blir satt av mer penger til jordbruket, uten å gjøre andre endringer, er han redd for at Norges selvforsyningsgrad bare blir mindre med årene, at sentraliseringen vil fortsette, nedleggingen av gårdsbruk vil fortsette, og at man vil til en viss grad nærmer seg mer et industrilandbruk.

– Da kan man på sikt være bekymra for hele legitimiteten til næringa. Hvis det om ti år ikke er lett å se forskjell på det norske og det danske jordbruket, gårdsbruka blir nesten like store og driver på samme måte, er det all grunn til å frykte at nordmenn ikke vil se verdien av det norske jordbruket. Da spør man kanskje om hvorfor man ikke heller kan importere billig mat fra Danmark i stede for å produsere maten her når det uansett er så liten forskjell på produksjonsmåten, sier han og legger til:

-Vi er ikke der i dag, men med den utviklinga som bare har akselerert de siste åra, så kan man frykte at vi kan komme dit på et tidspunkt. Det vil virkelig ramme både store og små bønder om vi kommer dit.

Færre gårdsbruk

Det økte fokuset på bondens inntekt i form av Bondeopprøret og Inntektsløftet i norsk landbruk har ført til at Aasan er redd for at mange stiller eksistensielle spørsmål når det gjelder sin egen framtid i næringen.

– Jeg selv har begynt å tenke på at, i hvert fall om det ikke blir et regjeringsskifte, da vet jeg ikke hva jeg kommer til å gjøre. Jeg tror jeg kommer til å avvikle, eller holde drifta på et minimum fram til det faktisk blir et skifte, sier han.

Han forteller at han aldri har turt å regne på sin egen timelønn og viser til tall som forteller at landbruket ligger veldig mange prosent under gjennomsnittslønnsmottakeren i Norge.

– Det er et fritt valg å være bonde, og ingen tror at det er en lett jobb og lettjente penger, men problemet er slik det er i dag. Det begynner å bli latterlig mye arbeid og så lite betaling. Det kommer til et punkt der forskjellen på det å være bonde og den inntekten man har der sammenlignet med andre yrker blir for stor, sier Aasan og frykter for rekrutteringen til næringen.

Antallet gårdsbruk har gått nedover, og Aasan tror man begynner å nærme seg et kritisk lavt antall gårdsbruk på enkelte plasser.

– Kanskje er det én eller to bønder i en bygd som driver mesteparten av jorda. Dersom de legger ned blir det for langt unna til de andre som driver. Da nærmer man seg et punkt der mye areal vil gå ut av drift hvis det er særlig flere bruk som blir lagt ned. Det er omtrent 38 000 bruk som er i drift nå, og vi må virkelig gjøre det vi kan for å holde på de, sier Aasan.

Endringer i høst

Aasan forteller at han er spent og har stor tro på at et nytt flertall kommer til å prioritere jordbruket, gi det løftet og den kursendringen som trengs. Men han tror ikke at ting kommer av seg selv eller at det er tid for faglagene å lene seg tilbake.

– Vi må være framme i skoa og bite oss fast i leggen på disse partia som skal styre og virkelig stå på for å få den endringa som trengs. Jeg tror at hvis vi får en ny regjering så kommer jordbruksdelen av regjeringsplattformen som legges fram til å bli lest med argusøyne, og bare det er viktig – at det kommer noe håndfast og med klar tale. Det viktigste er den politikken de kommer til å føre i praksis, og den kommer vi til å følge nøye med på, sier han og legger til:

– Vi i næringa har virkelig lyst til å produsere god mat på en fornuftig måte, men vi må få ordentlig betalt for det.

Han har forventer til at det kommer til å skje endring allerede i høst og at det blir staket ut en ny kurs for landbruket.

– Endrer man politikken kommer bøndene til å snu seg fort rundt, men samtidig så er det ikke slik at vi over natta skal endre systemet veldig mye. Landbruket er en langsiktig næring der man må tenke langsiktig, sier Aasan.

Inntekten er noe av det som Aasan mener må skje fort, og flere organisasjoner og lag krever at en tetting av inntektsgapet skal skje i denne stortingsperioden.

– Det er ambisiøst, men det går an. Det må gjøres klokt slik at man samtidig får opp selvforsyningsgraden og får mer av fellesgodene og ikke mindre, sier Aasan.