(Nettavisen): Mattias Solberg (19) skulle selge én klokke på Finn.no i september gjennom enkeltmannsforetaket sitt. Han selger ikke klokker til vanlig og beskriver salget som et «engangstilfelle», men forteller at han kjenner til miljøet. Som regel er klokkesalg i Norge ganske trygt, ifølge 19-åringen.

– Jeg la en Rolex-klokke ut på Finn.no og så fikk jeg en henvendelse tilbake et par dager senere. Jeg ville selge klokken for å finansiere studietiden.

Ifølge Solberg er det vanlig at kjøper overfører pengene én dag i forkant før salget. Selger skal ha pengene på kontoen før vedkommende leverer klokken for å sikre at selger ikke blir svindlet.

– Jeg våkner opp dagen etter vi har avtalt salget og ser at pengene er på konto. Jeg ringer banken og kommer til et døgnåpent kundesenter.

Denne telefonsamtalen tar sted klokken 07.02.

– De bekrefter at pengene har kommet inn på konto og gir meg grønt lys til å levere klokken. Jeg spør to ganger om jeg kan levere klokken i og med at det er et såpass stort beløp, og kundebehandleren bekrefter at det er ok.

Banken har registrert at pengene er mottatt 10. september 2021.

Kjøperen henter klokken 07.28 om morgenen.

Et kvarter senere ser Solberg at pengene er borte fra kontoen. Han ringer banken 07:45.

– De står fortsatt oppført i saldoen, men er ikke lenger disponible. Pengene er sperret. Jeg ringer i en hast til Handelsbankens kundeservice. Kundebehandleren forteller meg at det trolig er på grunn av hvitvasking, men tror at det kommer til å løse seg relativt raskt.

Les også: Dette skjedde mens du sov: Flere slått ned i natt

– De ignorerer meg i fem dager

I løpet av den dagen ringer Solberg banken rundt fem ganger.

– Men jeg får ingen svar på hvorfor pengene er sperret. De bare fortsetter å si at de skal «sjekke».

Til slutt får jeg oversendt et skjema som ber meg redegjøre for transaksjonen. Vi fyller det ut, men etter det får jeg ingen svar.

Det går et par dager før Handelsbanken sier at de har mottatt henvendelsen, ifølge Solberg.

– Så begynner de å spørre meg om så mange spørsmål. De graver og lurer på hvem jeg har kjøpt klokken av, hvilke dokumenter jeg har og hva serienummeret er. Jeg sender all informasjonen jeg har videre til dem.

Så blir det helt tyst fra banken, ifølge Solberg.

– De ignorerer meg i fem dager. Jeg ringer, men får bare beskjed om at «de skal ta det videre»

En kundebehandler ringte han etter hvert en dag rundt klokken 18.00 på kvelden.

– Hun forklarer at pengene har blitt sendt fra noen andre sin konto, men gir ingen ordentlig forklaring.

I løpet av disse dagene har Solberg hyret en advokat.

– De ignorerte henne delvis også. De utsatte fristene de selv hadde satt, og hun måtte sende mange purringer.

Etter hvert fikk Solberg spørsmål fra banken om han ville anmelde saken.

– Jeg skjønte ikke hva jeg skulle anmelde eller hva som har skjedd. Jeg hadde fortsatt ikke fått noe informasjon om hvorfor banken hadde konfiskert pengene mine fra salget. Verken jeg eller advokaten min hadde fått svar på dette. Vi fikk ingen opplysninger av Handelsbanken eller politiet.

Han får senere vite at kjøperen av klokken har svindlet en dame for flere hundretusener av kroner. Det er også hennes konto svindleren har benyttet for å sende pengene.

Tirsdag 21. september kommer banken med en forespørsel til Mattias Solberg.

«Som tidligere tilkjennegitt er vi blitt gjort oppmerksom på at denne transaksjonen skal stamme fra et straffbart forhold. Vi ber derfor om aksept til å tilbakeføre NOK 139 000 til avsenders konto», skriver Handelsbanken i en e-post til Solberg.

Mattias svarer at han ikke aksepterer dette, og at det ikke er han som har blitt svindlet.

I mai 2022, åtte måneder etter overføringen ble fryst, bytter pengene hender fra Handelsbanken til politiet. Pengene Mattias har fått som betaling av svindleren for en klokke han har solgt til 139.000 kroner blir gitt tilbake til damen som ble svindlet.

– Jeg får beskjed om at jeg kan anmelde saken – og slik kan jeg prøve å få tilbake klokken. Den er sikkert ute av landet for lengst. Jeg har gjennomført et helt normalt salg, men ender opp med å tape 139.000 kroner.

Les også: Tiltalt for å ha svindlet for 15–20 millioner: – Jeg har ikke skjønt at det jeg har gjort har vært straffbart

– Banken gjør bare hva de vil

19-åringen mener Handelsbanken har sviktet han ved flere anledninger i saken.

– De har fraskrevet seg alt ansvar. Jeg har sendt dem skjermbilde av samtalen vi hadde rett før sju om morgenen, men de mener de ikke har tatt opp samtalen og at kundebehandleren aldri har sagt ja til at det var trygt å levere ut klokken.

Solberg hevder også at Handelsbanken ikke vil gi han dokumentasjon eller innsyn i sin egen logg hos banken.

Jeg har ikke sjans, og banken gjør bare hva de vil.

I tillegg reagerer Solberg på kommunikasjonen de første ukene.

– Jeg trodde jeg var under etterforskning for hvitvasking. De ga meg ingen informasjon om hvorfor pengene var sperret. Verken jeg eller advokaten fikk informasjon, til tross for at vi sendte mange purringer.

Etter hvert forteller Handelsbanken at det er DNB som ga dem beskjeden om at pengene skulle konfiskeres, men i ettertid spekulerer Solberg på om Handelsbanken burde ha advart han om å ikke gi ut klokken sin.

Kunne Handelsbanken både ha sikret svindel-pengene og hindret at Solberg leverte klokken?

– Pengene hadde jo alt kommet inn på kontoen min en dag før jeg leverte klokken. Jeg ringte banken og spurte om pengene var på kontoen og om jeg kunne levere klokken. Hvis de allerede på dette tidspunktet hadde fått beskjed om at pengene ble sendt fra en svindler burde de ha informert meg.

Solberg spekulerer i om dette kan være tilfelle i og med at Handelsbanken sperret pengene relativt raskt etter Solberg hadde levert klokken.

– Jeg kunne ha stoppet det hvis de hadde gitt meg mer innsikt i transaksjonen. De har sagt unnskyld i ettertid, men hva hjelper det meg? En unnskyldning hjelper ikke.

19-åringen understreker at han aldri har fått en formell unnskyldning for hvordan Handelsbanken har håndtert saken, men heller en muntlig unnskyldning på telefon for at prosessen har tatt tid og at de ikke har svart han ved diverse tidsfrister.

Nå står Solberg helt uten alternativer.

Pengene og klokken er borte. Politiet har henlagt anmeldelsen fordi de ikke har muligheten til å bruke ressurser på en etterforskning.

Solberg kan heller ikke få saken sin behandlet i Finansklagenemnda. Det begrunner tilsynet med at salget ble gjennomført gjennom et enkeltmannsforetak.

Saken har krevd mye tid og ressurser fra hele familien til Mattias. Moren til Mattias Gro Solberg reagerer sterkt på Handelsbankens kundebehandling.

– Det er litt skummelt når banken kan gå inn å ta et beløp vi får inn på kontoen vår. Det kunne vært et vanlig bilsalg på finn.no. Jeg synes det er veldig rart at banken kan ta seg de rettighetene. De har sittet og holdt på de pengene kjempe lenge uten å gi Mattias noe informasjon. Hva slags oppførsel er det?

Hele familien har avsluttet kundeforholdet deres hos Handelsbanken.

– Hvorfor har ikke de ivaretatt Mattias? Det er jo han som er kunden deres. Jeg klarer ikke sitte her å godta at 139.000 kroner er borte, og at banken ikke tar noe ansvar, sier moren.

Handelsbanken har ikke ønsket å kommentere kundeforholdet, men kommer med en generell uttalelse om slike saker lenger ned.

– Snart blir vi alle rettsløse

Advokaten til Mattias, Ann-Karin H. Bjørbæk, er heller ikke imponert over bankens kundebehandling.

– Når det gjelder mistanke om hvitvasking skal man ikke informere kunden om at man etterforsker dette, og det er sikkert det som har skjedd. Men banken motarbeider i prinsippet egne kunder fordi de har dette regelverket. Det følger av hvitvaskingsloven.

Hvitvaskingsloven § 28.

Rapporteringspliktige, herunder styremedlemmer, ledere, ansatte og andre som utfører oppdrag på vegne av rapporteringspliktige, skal ikke gjøre kunden eller tredjepersoner kjent med undersøkelser, oversendelse av opplysninger til Økokrim eller etterforskning.

Samtidig understreker Bjørbæk at de ikke har mottatt noe informasjon av Handelsbanken om når de fikk meldingen fra DNB. Hvis det viser seg at denne meldingen ble sendt i god tid før Mattias utleverte klokken, mener Bjørbæk en generell advarsel hadde vært på sin plass.

– De burde sagt at de råder han til å vente litt med å overlevere klokken, samtidig som de undersøkte den meldingen fra DNB. Jeg skjønner ikke at det ikke lar seg gjøre.

Istedenfor behandlet de han som en mistenkt fra start, ifølge advokaten.

– Man bør jo bli behandlet i henhold til en uskyldspresumsjon. At man er uskyldig inntil det motsatte er bevist. De burde ha ivaretatt Mattias Solberg sine behov imens de undersøkte nærmere. Nå virker det som de er mer opptatt av DNBs kunde enn sin egen.

Advokaten skjønner heller ikke hvordan de kan la han sitte i flere uker uten å få vite hva som har skjedd.

– Det tok lang tid. Det at han måtte sitte med den følelsen av at han er mistenkt og med i en straffesak er dårlig kundebehandling. Vi måtte underveis svare på veldig mange spørsmål, men mottok lite informasjon tilbake.

Det hadde vært vanskelig for Mattias å gjøre noe annerledes i situasjonen, mener Bjørbæk.

– Han kunne ikke ha mistenkt dette. I overførselen hadde han blitt enig med kjøper om å skrive «kjøp av Rolex-klokke», og det gjorde svindleren.

Avslutningsvis forteller Bjørbæk at det blir vanskelig å ta saken videre. Det er få klagemuligheter da Finansklagenemnda i utgangspunktet ikke behandler klager som omfatter næringsdrivende.

– Det eneste vi kan gjøre er å gå til søksmål mot banken, og det tar tid og penger. Han er rettsløs i prinsippet.

Bjørbæk i likhet med Gro Solberg setter spørsmålstegn til hvor lett det var for banken å gå inn på kontoen og fryse midlene.

– Vi har på denne måten ingen råderett over egen konto. I tillegg lever vi i nærmest i et kontantløst samfunn. Til slutt blir vi alle rettsløse dersom denne praksisen får lov til å fortsette.

– Slike saker kan bli krevende

Nettavisen har spurt Handelsbanken om følgende spørsmål:

1. Når kom beskjeden fra DNB om at transaksjonen skulle fryses?

2. Kunne Handelsbanken ha hindret at Mattias Solberg utleverte klokken og samtidig sikret svindelpengene?

3. Visste dere før Mattias utleverte klokken at denne transaksjonen kom til å bli fryst?

4. Hvilket ansvar har Handelsbanken for å beskytte kundene sine i dette tilfelle?

5. Hvorfor har ikke Solberg og advokat Ann-Karin H. Bjørbæk fått mer informasjon i ettertid når det viser seg at han kun er et vitne?

Markeds- og kommunikasjonsdirektør i Handelsbanken Lars N. Sæthre kan ikke besvare de spesifikke spørsmålene Nettavisen har til saken, men understreker at svindel er et økende problem.

– Vi deler selvsagt den frustrasjonen folk kan opplever som følge av svindel. Det er åpenbart krevende når du ikke får de pengene du mener du skal ha. Samtidig kan vi ikke, og ønsker ikke, å kommentere forhold rundt enkeltkunder eksternt. Kundene våre snakker vi med direkte.

– Generelt kan vi imidlertid si hvordan saker med temaet dere skriver om håndteres, og hvorfor det kan bli krevende.

Sæthre påpeker at banker er pålagt et stort ansvar for å bidra til å bekjempe hvitvasking og kriminalitet i samfunnet, og overvåker derfor transaksjoner aktivt for å fange opp mistenkelige transaksjoner.

– Om en bank blir kjent med, eller får mistanke om, at penger kan stamme fra kriminelle forhold, som f.eks. svindel, tyveri, datainnbrudd eller annet, er bankene pliktige til å gjøre undersøkelser for å avklare fakta og bli trygge på hvor pengene kommer fra. Bankene er også pålagt å melde fra om mistenkelige transaksjoner til Økokrim. I slike prosesser må bankene forholde seg til pålegg som måtte komme fra myndigheter, som at politiet velger å ta beslag i penger. I slike tilfeller er det politiet som styrer prosessen, og ikke bankene, avslutter han.