Ole Magnus vil snakke bort søtsuget ditt

MØT TERAPEUTEN: Hypnoterapeut Ole Magnus Teigen stresser ikke med sukkersug og røykavvenning i vintermånedene. Nå tar han to måneders ferie, før han       vender tilbake til kundelistene. - Jeg vet at det fungerer, og at det holder. Jeg følger opp, sier Teigen, om de rundt 1000 personene han har behandlet. Foto: Inge Fjelddalen

MØT TERAPEUTEN: Hypnoterapeut Ole Magnus Teigen stresser ikke med sukkersug og røykavvenning i vintermånedene. Nå tar han to måneders ferie, før han vender tilbake til kundelistene. - Jeg vet at det fungerer, og at det holder. Jeg følger opp, sier Teigen, om de rundt 1000 personene han har behandlet. Foto: Inge Fjelddalen

Artikkelen er over 5 år gammel

PORSGRUNN: Sesongen for brutte nyttårsforsett er snart i gang. Å kvitte seg med røyksug, eller kutte sukkeret fra kosten krever for mange enorm viljestyrke. Eller?

DEL

Ole Magnus Teigen bruker ord for å behandle bort avhengighet av røyk og søtsug.

– Dette har absolutt ikke noe med scenehypnose å gjøre. Det er mange rare forestillinger rundt dette: Kommer jeg til å endre personlighet? spør noen. Andre lurer på når de vil våkne igjen.

Hypnoterapeuten i Skien smiler.

– Om det er manipulasjon? Nei, for all del. Jeg bygger opp under folks egne tanker.

Fra et lokale i Skien hevder han å ha hjulpet 160–170 personer med røykeslutt, hvert år de siste fem årene. Over 1000 har vært innom til behandling for forskjellige problemer siden han fikk autorisasjon som hypnoterapeut.

– Røyker du? Nei, da behandler vi søtsug i stedet. Sukker er noe av det letteste vi jobber med, sier Teigen.

Hypnoterapi er en fjern slektning av den scenehypnosen vi har sett på tv. Teigen svinger ingen pendel foran øynene, knipser ikke, og sier ikke «wakey wakey» for å vekke noen.

– Nei, det er det absolutt ingen vits i, sier han. Personer som har drevet med yoga, mindfulness eller annen mental trening er ofte ekstra mottakelige til hypnoterapi, forteller han. Teigen har utviklet sitt eget program med visualiseringsteknikk og avslapping.

– Det er to sekvenser, med tema og avslapping. Avslutningsvis kommer vi til en bryter vi slår av.

Med to borrelåser fester han følere på klientens peke- og langfinger. Disse måler strømsignalene i kroppen, og han kan følge med på hvor avslappet klientene er.

– Noen ganger blir jeg forbauset over hvor effektivt det er, og tenker «det er ikke jeg som har gjort dette».

PSYKOLOGI

Han har vært ansatt i skoleverket, i barnepsykiatrien og i voksenterapien. Han har drevet campingplass og vært bussjåfør. Men for litt over fem år siden, da kona tok kurs i hypnoterapi, falt brikkene på plass.

– Det er noen som kommer hit, der jeg tenker at dette grenser til psykiatri. Da er det greit å ta en samtale med dem. Noen er suicidale. Andre rusavhengige, på sterkere saker enn alkohol. Men de aller fleste kommer hit for å bli kvitt røyken.

– Det er mye psykologi i dette, sier Teigen.

– Folk sliter med akkurat det samme som alle andre. Alle har forestillinger i hodet om hvordan livet blir når man har nådd et mål. I behandling bygger vi bygger et tillitsforhold, og jeg hjelper til å bygge opp under deres egne tanker.

SUKKERSUG

Kalenderen viser januar, og det mangler ikke på kostholdsråd, treningsplaner eller slankende supper. Et blikk på en nettavisene gir en påminnelse om at sommerkroppen 2015 ikke er noe som skal gå i glemmeboka. Teigen har ingen baktanker med å bruke sine ord til å kvele søtsuget hos andre.

– Sukker er et stoff vi ikke trenger, som ikke er bra for kroppen, messer han.

Han gir en innføring i det limbiske system i hjernen, med amygdala i fokus, et område av kjertler som har hukommelse, og som styrer frykt, motivasjon og følelser.

– Disse overstyrer vår bevissthet.

Han forteller videre om sperretanker, negative ord vi gir oss selv for å hindre at noe annet skjer. Han snakker om impulskontroll, om Sigmund Freud og isfjell-teorien.

– Er ikke dette bare placebo?

– Nei, dette er en ren effekt som sitter i viljen. I det øyeblikket sukkerbryteren er av, så er den av, sier hypnoterapeuten.

– Tankene mine bestemmer jeg selv.

Hypnoterapeuten snakker om positive tanker som gir positive følelser, og følgelig negative tanker som gir negative følelser.

– Vi ønsker at livet skal været i vater. Men så kan det skje noe, og vateret faller i den ene enden. Da kan kroppen si at «jeg trenger noe søtt» eller «jeg trenger en røyk» for å komme i vater igjen.

– Hvor ofte sier vi ikke at «sånn er jeg»? Da er mulighetene for endring små.

EGET MOTTO

På veggen henger et skilt med ordene «Ikke tro på alt du tenker».

- Det er mitt motto.

Han var selv en røyker, men sluttet for mange år siden. En natt fikk han svettetokter, kroppen higet etter en sigarett. Han sto opp, kledde seg, satt seg i bilen og kjørte til Goberg. Med en tipakning i hånda fyrte han opp den første røyken på plassen bak bensinstasjonen.

– Jeg følte meg lurt. Det var ikke godt. Det ble den aller siste sigaretten, forteller Teigen

ME, spisevegring, angst og depresjon er andre typer lidelser han behandler.

– At kroppen skal være avhengig av noe går ut over min selvbestemmelse. Jeg bygger opp under viljestyrken. Tanker er valg, sier Teigen.

- VILJEN BETYR MYE

– For lite mat i løpet av dagen kan gi søtsug. Mange spiser nok for lite, og kroppen søker rask energi, mener ernæringsfysiolog Camilla Syversen ved Porselensklinikken.

Ettermiddagen er der, kroppen senker seg i sofaen, og søtsuget melder seg.

– Jeg tror mange spiser litt lite i løpet av dagen. Søtsuget kommer etter middag, man får lyst på noe søtt fordi kroppen vet at dette gir raskt energi. Det er et gammelt overlevelsesinstinkt, sier ernæringsfysiolog Camilla Syversen.

Hun mener det er flere ting som spiller inn, og at den søte juletid, med sitt tilbud av godsaker, kan dårlige vaner.

– Klarer du å gå lenge uten sukker blir suget mindre etter hvert. Jeg tror det henger sammen med å være flink på andre måter, spiser en mer grønnsaker, mer grove kornsorter og gjør en jobb med kostholdet generelt, blir det mindre behov for søtsaker.

Nøkkelen til en god kostholdsendring ligger i motivasjon og oppfølging.

– Innstillingen betyr mye, og om kundene mine er innstilt til å følge opp over tid. Noen skal tilbake og ta en prat, andre skal veies, og det gir en forpliktelse.

Hun vil være forsiktig med å kritisere hypnose mot søtsug.

– En placeboeffekt skal vi ikke undervurdere. Tror vi nok på at noe funker, så kan det fungere. Jeg kjenner ikke mye til dette, men jeg antar at de som reiser til hypnotisør har både et sterkt ønske og en sterk tro på dette, og det har nok en effekt. Det ser jeg selv viktigheten av hos egne kunder: Vilje til å prøve – og endringsvilje.

Artikkeltags