Frykter giftdeponi kan gi Grenland dårligere omdømme

Når det ikke lenger er lønnsomt å hente ut kalkstein fra gruvene under Eidangerfjorden, hva skal de tomme gruvegangene brukes til da? Det er det store spørsmålet som kan få ringvirkninger for hele Grenlands miljø og omdømme.

Når det ikke lenger er lønnsomt å hente ut kalkstein fra gruvene under Eidangerfjorden, hva skal de tomme gruvegangene brukes til da? Det er det store spørsmålet som kan få ringvirkninger for hele Grenlands miljø og omdømme. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

BREVIK: Kampen for eller imot et avfallsdeponi i Norcems kalksteinsgruver, kan bli en kamp om omdømme. Rådmannen vil se på konsekvensene av avfallslagring i gruvene, og kaller inn til møte Klima og miljørådet.

DEL

Supertilbud: 5 kr for alt innhold på nett i 5 uker

Å bygge 18 millioner kvadratmeter med gamle gruveganger om til et avfallsdeponi for farlig avfall blir det debatt av. Planprogrammet for konsekvensutredning av deponiet ved Norcem sendes nå til behandling i Miljørådet i Porsgrunn. Deretter skal det diskuteres i Utvalget for plan og kommunalteknikk. Rådmannen ønsker å få utredet alle konsekvenser av et slikt deponi, mens en rekke politiske partier allerede nå sier nei til en slik utredning.

– Vet dere ikke nok allerede?

– Nei, det gjør vi ikke. Det er en vanskelig oppgave å formidle hva dette innebærer. Ved å få anledning til å konsekvensutrede får vi dekket opp alle mulige konsekvenser, parallelt med utslippstillatelsen som Noah og Norcem søker hos Miljødirektoratet, sier saksbehandler Einar Barosen i Porsgrunn kommune.

- BELASTET RYKTE

I det nye saksframlegget er alle høringsinnspillene samlet, og nye punkter besvart. Aller tydeligst peker et nytt område seg ut: Grenlands omdømme.

I et supplerende innspill skriver Telemark fylkeskommune: Vi savner også at konsekvensene for omdømme blir tatt opp som et tema i planprosessen. Omdømme knyttet til attraksjonskraft for besøk, bosetting og bedrifter: Grenland har nå over flere år jobbet med å bli kvitt et belastet rykte knyttet til forurensing/tungindustrien i regionen. (...) Ringvirkning for samfunn når det gleder bedriftsetableringen og konsekvenser for valg av bosted, lokalisering av nye arbeidsplasser og reiseliv/fritidsaktiviteter bør drøftes.

Saksbehandler Einar Barosen lurer på om Grenland – og Breviks – omdømme kan rammes, men også styrkes, hvis konsekvensutredningen viser at mottak, behandling og deponering kan gjøres på en trygg måte. Han tar ikke stilling til utfallet, men ymter frampå:

– Fra et nasjonalt ståsted: Kan dette faktisk være et godt miljøprosjekt om ulempene for befolkningen viser seg å være små?

Barosen har ingen svar, men ser at gruvene i Brevik peker seg ut som et godt alternativ til et slikt deponi. Kapasitet, god beliggenhet med vei, havn og jernbane, og rundt 100 nye arbeidsplasser taler til deponiets fordel.

INN I BEBYGGELSEN

Fra beboerne i Brevik og fra en gruppe som kaller seg nabolagsgruppen, har det kommet omfattende tilbakemeldinger rundt å legge et deponi for farlig avfall tett inntil bebyggelse.

I saksframlegget understrekes det at farlig uorganisk avfall skal behandles før det deponeres, og at det fremdeles blir definert som farlig avfall, selv om stoffene er stabilisert og er reaktivert. Avfallet som deponeres har dermed et betydelig redusert skadepotensial, står det i dokumentet.

– Konsekvensutredningen vil bidra til å avklare om gruven til Norcem er egnet til deponering av farlig uorganisk avfall. Den vil også avklare om de øvrige konsekvensene som behandlingsanlegg, økt skipstrafikk og lastebiltrafikk blir akseptable, skriver rådmannen.

Det største usikkerhetsmomentet er trolig kampen Grenlands omdømme.

Onsdag ettermiddag er det åpent møte i Klima- og miljørådet, der Brevik velforening, Fellesforum for Heistad, Brattås og Skjelsvik er invitert.

Artikkeltags