– Arbeidslivet er truet

Artikkelen er over 4 år gammel

Lederen av Fellesforbundet mener arbeidsinnvandringen truer hele det norske arbeidslivet.

DEL

– Press på arbeidstidsordningene, press på lønninger, helse, miljø og sikkerhet. Og for ikke å snakke om at press på kompetansen i arbeidslivet truer hele vår arbeidslivsorganisering, sier Arve Bakke.

Han mener løsningen på problemet ikke er å hindre svensker, polakker eller tyskere å arbeide i landet, men å sørge for at det seriøse arbeidslivet blir styrket.

ØKENDE DEBATT

Arve Bakke tror debatten om arbeidsinnvandring bare kommer til å bli sterkere i Norge. Han har imidlertid ikke noen tro på at fenomenet vil avta, selv om det er spådd en økning i ledigheten.

– Arbeidsinnvandringen vil fortsette i Norge så lenge det finnes personer som enten blir presset til det eller er villig til å selge sin arbeidskraft billig, og det er noen som vil kjøpe den.

Lederen i Fellesforbundet er stadig på bedriftsbesøk. I møter med tillitsvalgte får han stadig ny kunnskap om arbeidslivet innenfor bygg og anlegg, industri og deler av servicenæringen, hvor Fellesforbundet har sine medlemmer.

– Mye av endringen har rot i voksende arbeidsinnvandring. Dette begynner også arbeidsgiverne å se. Nylig la flere ulike offentlige etater fram en rapport om arbeidsmarkedet som viser at det ulovlige brer om seg, poengterer Bakke.

– I Tyskland er en tredjedel av byggebransjen svart. Det omsettes uten å betale skatter og avgifter. Kompetansen forvitrer. Ulykkene øker. Slik vil det også gå hos oss om vi ikke klarer å snu utviklingen, spår Bakke.

- STILLE KRAV

Svaret på de store utfordringene er ikke å stoppe arbeidsinnvandringen, mener Fellesforbundets leder.

– Svaret er å stille krav om kompetanse for å utføre arbeidet og stille krav til innkjøpere. Vi må også stille krav om grunnleggende kunnskaper om både det norske språket og det norske arbeidslivet, sier han.

Bakke mener også at de ulike offentlige tilsynene må settes i stand til å koordinere innsatsen mot ulovlighetene på en mer effektiv måte enn i dag.

Mest av alt frykter han en utvikling hvor arbeidstakere blir ansatt på kontrakter. Nylig besøkte han en arbeidsplass hvor et flertall av bemanningen ble hentet fra et bemanningsselskap.

– Folk sto på en liste og ble kontaktet ved behov. Når de fikk arbeid, kunne det være for et par dager. Et annet sted fikk folk tilbud om kontrakt uten fast lønn, men lønn for hvert oppdrag. Dette er et arbeidsliv jeg trodde vi var ferdig med da vi fikk dagens arbeidsmiljølov i 1977, sier Arve Bakke.

Artikkeltags