Gå til sidens hovedinnhold

Arbeiderpartiets leder og statsministerkandidat tar ikke ballen

I dette innlegget skriver Gisle Roksund, Fastlege, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin, om selve grunmuren i vår offentlige helsetjeneste.

Arbeiderpartiet har lange og gode tradisjoner for å fremme fellesskapets interesser og arbeide mot sosial ulikhet. Partiets leder og statsministerkandidat Jonas Gahr Støre holdt en fin tale 1. mai hvor han nettopp tok utgangspunkt i økende sosiale forskjeller, og beskrev helt riktig hvordan pandemien har tydeliggjort og forsterket disse ulikhetene. Han listet opp en rekke fornuftige tiltak for å redusere de helsemessige konsekvensene av de økte sosiale forskjellene. Men han nevnte ikke den pågående fastlegekrisen med ett eneste ord.

Fastlegeordningen er fundamentet i helsetjenesten vår. Tonnevis av dokumentasjon viser at en helsetjeneste basert på en fritt valgt allmennlege som samarbeider med spesialiserte tjenester og andre, samlet bidrar til en, bedre, riktigere, billigere og mer rettferdig helsetjeneste.

Ordningen er blant de mest populære tjenestene som det offentlige Norge tilbyr fordi pasientene selv velger fastlege, og ordningen sikrer at pasient og lege blir kjent over tid. En lege som kjenner pasientene, som kan diagnostisere, utrede og behandle, samt bistå i å koordinere og manøvrere i villnisset av ulike nødvendige og unødvendige helsetjenester, er av uvurderlig verdi spesielt for kronisk syke.

Fastlegene er portåpnerne til mer spesialiserte helsetjenester. En rekke undersøkelser viser at de leger som kjenner pasientene godt over lang tid, henviser færre pasienter til spesialisthelsetjenesten, enn det leger som ikke kjenner dem så godt, gjør. Dermed er det slik at dersom fastlegeordningen skulle forvitre, risikerer sykehusene å flomme over av pasienter som langt billigere og bedre kunne vært tatt hånd om av fastlegene.

Fra hele landet kommer rapporter om rekrutteringskrise og overarbeidede fastleger. Over 100 000 norske innbyggere står uten fastlege. Over hundre kommuner har lister uten fastlege. Situasjonen forverres for hver dag og uke som går. I store deler av landet er det nå en prekær rekrutteringstørke. Mange steder helt svart hav. Unge leger verken vil eller tør å ta sikte på en karriere som fastlege, til tross for at det er et av de mest interessante og spennende yrker man kan se for seg. Erfarne fastleger slutter, de orker ikke mer.

Regjeringen Solberg kjører nå fastlegeordningen slik vi kjenner den i Norge, i grøfta. Helseministeren holder fastlegene med godt snakk og viser til en handlingsplan som er grovt underfinansiert.

Vi går mot en situasjon hvor stadig flere pasienter ikke får noen fast allmennlege å forholde seg til. Færre pasienter kommer til en fastlege som kjenner dem, og det åpner seg derfor et marked for andre tilbydere av legetjenester, som raskere kan tilby de enkleste tjenestene, behandling og utredning av ulike enkelttilstander osv. Vi kommer til å gå mot svenske tilstander med stor gjennomtrekk av allmennleger, og et økt antall app-leger og stafettleger som skummer fløten. Regjeringen Solberg kjører nå rett mot et todelt helsevesen hvor bemidlede kan kjøpe seg tjenester andre bare kan drømme om.

Men Arbeiderpartiets leder og statsministerkandidat tar ikke ballen. Han nevner ikke kanskje det enkleste og billigste grepet for å opprettholde og videreutvikle en rettferdig offentlig finansiert helsetjeneste med et eneste ord: nemlig å redde fastlegeordningen.

Jeg har hatt planer om å stemme Arbeiderpartiet til høsten. Jeg håper Arbeiderpartiet ser den unike anledningen de har til å redde denne viktige grunnmuren i vår offentlige helsetjeneste.

Foreløpig er det ikke noe som tyder på at partilederen har sett dette.