Folk flest må belage seg på større utgifter fremover. Norges Bank satte nylig opp styringsrenta fra 0,5 til 0,75 prosent, og varslet at det kommer flere rentehevinger – med en forventet en rentetopp i 2024 på 2,5 prosent. I tillegg er det prisvekst for en rekke varer. Inflasjonen i Norge mot slutten av 2021 var på det høyeste på 13 år.

– Krigen har i tillegg gitt en ytterligere prisvekst, særlig på råvarer, sier Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1 Markets.

Hvis det ikke gjøres noe, kan inflasjonen – altså den generelle prisveksten – bli for høy. Virkemiddelet til sentralbanken, Norges Bank, er renta.

«Alt» blir med andre ord dyrere. Generelt er nordmenn godt rustet til å møte en ny prishverdag, men mange må knipe inn her og der. Marie Olaussen har brukt de siste årene på å finne ut hvordan man gjør akkurat det.

Utnytt det du har

Olaussen bor i Holmestrand og er utviklingsredaktør i Tønsbergs Blad. Hun startet i 2019 et spareprosjekt som ble til boka «Hvordan bli rik på et år». Prosjektet kan også følges på Instagramkontoen @hvordan_bli_rik. Olaussen forteller at det er to hovedveier hvis man ønsker å møte økende priser og rente med grep i den personlige økonomien:

– Du kan senke forbruket, og du kan øke inntekten.

Når det gjelder inntekten, tenker hun ikke nødvendigvis på det man får fra arbeidsgiver, som mange ikke forhandler selv, men på å utnytte det man allerede har.

– Du kan selge ting du ikke trenger, og leie ut ting du har. Verktøy kan legges ut på Hygglo, boligen på Airbnb og bilen på Getaround eller lignende bildelingskonsepter. Mange av oss har eiendeler som kan settes i sving, og dette betyr at man ikke behøver å kutte på noe i hverdagen.

Tusenvis å spare

Når det gjelder forbruk, mener hun at det også kan være mye å hente på å sjekke hvor pengene faktisk blir av. Mange nettbanker har en egen budsjettfunksjon som viser dette.

– Hva går pengene til, hva koster det å være meg? Alle har faste utgifter som løper, men det betyr samtidig at vi er kunder flere steder, med forsikring, lån, strøm og så videre. Skaff deg en oversikt, og se om du kan forhandle deg fram til bedre avtaler.

Olaussen anbefaler også Finansportalen.no, som er driftet av Forbrukerrådet. Det er en nøytral sammenligningstjeneste med oppdaterte priser på alt fra strøm til lån, slik at man kan se hvem som er billigst eller dyrest. Tjenesten har også en funksjon som gjør at man kan bytte og flytte tjenestene.

– Her kan man virkelig spare store penger, flere tusen i året, ved å bytte eller reforhandle. For å si det sånn: Du trenger ikke å ha sympati for banken, de klarer seg uansett, sier Olaussen.

Nedbetaling eller fond

En del nordmenn har spart opp penger gjennom pandemien, på grunn av lite reising og uteliv.

– Har du penger på vanlig sparekonto, blir de mindre verdt over tid. Samtidig er det viktig å ha penger i banken som en buffer. Et par måneders utgifter bør man ha på konto. Størrelsen kommer an på livssituasjonen. En student trenger ikke 50.000 kroner på konto, men eier du mye, må du ha en del å gå på. En bufferkonto er som en forsikring.

Med en rente som skal bli høyere, mener Olaussen at det kan være et poeng å betale ned på boliglånet når renta øker.

– Bufferkontoen må på plass først. Folk må kjenne litt på magefølelsen: Er det viktig å kvitte seg med gjeld, gjør det. Hvis ikke, kan det være en idé å investere pengene. Sett pengene i et globalt indeksfond, da spres risikoen av seg selv.

Historisk lav rente

Årsaken til at renta har vært så lav de siste to årene, er at den ble satt ned på grunn av stor usikkerhet om hvordan pandemien ville påvirke økonomien. Ifølge sjeføkonom Andreassen ble denne usikkerheten fort borte. Norsk økonomi viste seg å klare seg bra, men renta forble lav. Det samme skjedde i mange andre land.

Sterk vekst i etterspørselen etter varer førte til at prisveksten tiltok. Samtidig har gassmarkedet i Europa vært i ubalanse siden i fjor høst, og strømprisene har steget mye, også i Norge. I tillegg ble det i Norge, som i nesten alle andre rike land, mangel på arbeidskraft, noe som gir et press på lønningene.

Gjennom ett år er det åtte rentemøter i Norge. Det er vanlig at renta justeres hvert kvartal, men Andreassen sier det ikke er noe i veien for at Norges Bank kan øke den på hvert eneste møte, eller at renten heves med mer enn 0,25 prosentpoeng per møte.

– Men jeg tror ikke det trengs. Kari og Ola skal ikke være så veldig bekymret. Renta blir ikke satt så høyt at folk flest sliter og må redusere pengebruken kraftig. Det ville ført til en unødvendig økonomisk nedtur og en stor økning i arbeidsledigheten.

Andreassen sier vi kanskje har vært for godt vant den siste tiden.

– Renta har vært veldig lav, historisk lav. Derfor har etterspørselen etter lån vært høy. Bare hardhendt regulering av bankenes muligheter til å gi lån, med maksimalt lån på fem ganger inntekt og 85 prosent av boligens verdi, har holdt utlånsveksten noenlunde i sjakk.

Lønnsøkning

I fjor økte lønningene med akkurat det samme som prisene, og gjennom hele pandemien økte reallønningen med to prosent. Men nå stiger etterspørselen og aktiviteten i økonomien i raskeste laget, og det er stor mangel på arbeidskraft.

– Renta er et fint verktøy til å justere dette. Og selvsagt vil det slå ut forskjellig. Det vil helt klart merkes for dem som har høy gjeld.

På den positive siden mener Andreassen at det meste tyder på at lønningene vil øke enda raskere enn prisene i gjennomsnitt vil stige i år.

– Dessuten har mange penger på bok etter pandemien, da vi verken kunne reise til utlandet eller gå ut og spise og drikke i lange perioder. Bensinprisen har vært mye høyere før, og når det gjelder matprisen, har vi aldri brukt så lite penger på mat som nå. Matprisene er ikke høyere enn i 2020 – og i mellomtiden har gjennomsnittslønnen steget 6,5 prosent.