Det sier Terje Lunde (71). TA fikk være med på nok en tur til Fjerdingen. Mannen som egentlig hater å gå i motbakke, har virkelig fått opp dampen i antall turer.

Dermed er det ikke lenger en diskusjon om hvem som er Kongen av Fjerdingen, om det i det hele tatt har vært det.

Yppet seg i fjor

Alf Hermann Arnesen (75) eller Affer'n som han blir kalt har yppet seg. Han har årsrekorden på 643 turer, og for to år siden gikk de helt nøyaktig likt på 605.

– Du blir ikke Kongen av Fjerdingen av å gå flest turer ett år. Det er bare tøys, slår Lunde fast.

Totalt har han nå rundt 7300 turer totalt.

Og i 2022 kan årsrekorden stå for fall. Vi har ikke kommet lenger enn 23. juni på kalenderen, og Terje Lunde har alt notert seg for 357 turer.

– Så mange er det ingen som har klart så tidlig, sier han.

– Jeg bare går

Affer'n er et stykke bak.

– Han ligger 59 bak og må kjøre på litt.

Terje Lunde liker å snakke i store bokstaver, men han ønsker ikke å snakke om rekorder.

– Jeg går ikke for rekord. Jeg bare går. Og det er ikke sikkert at jeg klarer like mange resten av året, sier han. Vel vitende om at 700 turer kan være mulig.

Det er uansett imponerende mye. Det betyr i snitt to turer hver dag, uansett vær og uansett føre.

– Jeg går uansett, været bryr jeg meg ikke noe. Jeg bare kommer meg ut og over dørstokken, forklarer han.

De fleste dagene går han også to turer, og ikke dobbeltturer (opp og ned to ganger).

– Jeg går flest en om morgenen og en om ettermiddagen. Det er sjeldent jeg går dobbeltturer. Men jeg legger inn ti trippelturer. Jeg må kompensere for ferien, sier han med et smil.

Fem dager borte

Han tar seg nemlig litt ferie fra toppturene.

– Jeg var borte fem døgn i fjor, men jeg ble ikke trodd av de andre som går her. De sier at det er bare tull.

I år har han planlagt en tur til Valdres, og regner med at det blir noen overnattinger.

I fjoråret ble det også litt færre turer enn normalt. Han pådro seg en strekk på forrige tur med TA og tråkket på Stillehavsøsters. Det var smertefullt og satte ham ut i noen dager.

Men i år har han fått opp dampen.

All ære for det han gjør

Og ikke helt uventet dukker Alf Hermann opp også noen minutter etter, og noterer i boken. Nå er han bare 58 bak.

– Hva tenker du om at Terje ligger langt foran?

– Jeg har litt andre ting å gjøre også. Det kan du skrive i avisa. Jeg hogger ved og passer barnebarna, sier han med et smil.

– Men hva hvis han klarer 700 turer i år?

– Da må jeg gå 800, men jeg skal kanskje ikke være for svær i kjeften. Det kan straffe seg, sier han.

Det husker kanskje TA-leserne i fjor. Da gikk han med shorts til langt ute i desember.

– Jeg går alltid i shorts og t-skjorte om sommeren. Da temperaturen sank i høst, og det krøp ned til ble to-tre grader, så sa kameratene mine at jeg måtte få på meg noe tøy. Da svarte jeg bare: «Jeg skal gå sånn helt til Odd vinner en fotballkamp igjen». Da ble det bare sånn. Og nå må jeg jo bare fortsette.

Det var høsten da Odd gikk på en lang tapsrekke før den etterlengta seieren kom 12. desember i fjor, i siste kamp mot Stabæk.

Det er også slutt på å yppe seg.

– Kongen av Fjerdingen, det er han, slår Affer'n fast om Terje Lunde

Alf Hermann benytter sjansen til å rose turkameraten.

– All ære for alt han gjør her med skjorter og premiering.

De som går minst 50 turer får en skjorte. Dette er organisert gjennom Fjerdingens venner på Facebook, som har 563 registrerte medlemmer. I fjor var det 90 stykker som i snitt klarte en tur i uka.

Nesten hver morgen

På vei opp til toppen møter vi en annen spreking, som gjerne berømmer Lunde.

– Han er voldsom, sier Bjørn Bråthen (74).

Selv er han også flittig.

– Jeg er her nesten hver morgen. Det blir en plass mellom 170 og 210 turer i året. Det kommer an på humøret, sier han.

– Du er flink, repliserer Terje Lunde.

Likte ikke motbakker

Noen vil hevde at en må ha en diagnose for å gå så mange turer.

– Det er ikke umulig det, men det er ikke en dårlig diagnose, ler Terje Lunde.

For egentlig er det litt rart at han har endt opp med å gå så mange turer.

– Jeg likte ikke å gå i motbakker. Det var det verste jeg visste. Da jeg startet opp med broren min foreslo han å gå 25 ganger. Jeg spurte om han var gær'n. Jeg kommer ikke til å gå 25 ganger, men det ble 100 den gangen.

Det var det første året, tilbake i 2002.

Motivasjonen var en dårlig rygg.

– Hovedårsaken til at jeg fortsatt går, er at det virker mot ryggsmerter å gå i motbakker.

Det har også blitt et sosialt miljø rundt gapahuken på toppen.

– Det er veldig bra miljø, med hyggelig folk. Hver onsdag er det lunsj. Dette er et viktig møtested. Mange av oss er pensjonister, og har ikke noe arbeidsmiljø lenger. Da er dette en fin erstatning.

Lunde har også en tilknytning til området.

– Jeg er oppvokst på Eidanger, men farsslekta kommer fra en gård i nærheten. Jeg er godt kjent i området, og har også gått med avisa. Men jeg tror ikke slektstilknytningen er den største motivasjonen for meg. Men det er flott her i Bjørkedalen.

Og vi kan nok kåre Fjerdingen til den flotteste titopper'n i Porsgrunn, uten at noen blir fornærmet. I år er den også på titopper-lista.