[Nettavisen:] – På det meste har noen blitt lurt for flere millioner kroner. Gjennomsnittet per tilfelle er noen hundre tusen kroner, sier Ingrid Grav, svindeljeger i Danske Bank, til Nettavisen.

De som lures for mest penger, er kunder som gjerne er så dypt inn i svindelen og tror de holder på med noe som gir dem god avkastning.

Fra 2020 til 2021 så Danske Bank en økning på 366 prosent i hvor mye penger kundene deres ble lurt for ved investeringssvindel. Det er det høyeste de noen gang har sett.

– Dette er en bekymringsverdig trend, og vi vil advare om at det aldri har vært vanskeligere å skille mellom hva som er ekte og hva som er svindel, sier Grav.

Det er gjerne menn på 60 til 70 år som blir lurt av investeringssvindel. Mange av dem som lures er høyt utdannede, og hvor rike folk er har ingen betydning. Alle kan falle i svindelfella.

– Investeringssvindel har økt når renta har vært lav, folk har vært mye hjemme og det har gått bra med kryptovaluta. Jeg tror det trigger folk til å ta sjansen, sier Grav.

Nordmenn får tømt bankkontoen i bank-id-svindel

Slik blir du lurt

De siste årene har det blitt stadig mer populært å gjøre investeringer, både i aksjer, kryptovaluta og gull. Det kan imidlertid være vanskelig å skille hva som er ekte investeringsplattformer og hva som er svindel.

Danske Bank ser flere ulike typer investeringssvindler, for eksempel at kundene deres investerer på falske plattformer eller portaler.

– Det kan ta lang tid før man oppdager at det er svindel. Fordi man får gjerne til å følge med på hvordan det går, og mange får til å ta ut noen tusen kroner i avkastning. Da virker det som det er ekte, og det gir en falsk trygghet, sier Grav.

Andre, gjerne eldre, blir lurt fordi de ikke har så god kontroll på alle kontoene og plattformene hvor de har investert, fordi svindlerne ringer og hjelper de med «investeringer». Dette skjer ved at svindlerne får offeret til å godkjenne fjernstyring av PC-en, og så går de inn i nettbanken sammen.

Økning av dobbeltsvindel

Det Danske Bank har sett størst økning av i det siste, er imidlertid dobbeltsvindel.

– Folk som ble svindlet for mange år siden, blir kontaktet av noen som utgir seg for å være en advokat eller kryptoekspert, og sier at du skal få hjelp til å få tilbake pengene. Svindlerne vet at du har blitt utsatt for svindel før, sier Grav.

Mye av kommunikasjonen skjer gjerne på e-post, og du får informasjon om hva som skal skje framover. Men så begynner det å komme krav om at du må betale 30 prosent av pengene du får tilbake, og plutselig påløper det også kostnader til «advokater», skatt og gebyrer for jobben de liksom har gjort.

– Det baller bare på seg. Ofrene fortsetter å betale kravene, fordi ellers er pengene de allerede har betalt tapt, tenker de. De kommer så dypt inn i det, sier Grav, og legger til:

– Denne typen svindel er vanskeligst for oss, fordi ofrene blir gjerne instruert av svindlerne til å gi oss feilaktige forklaringer om transaksjonene. Svindlerne sier banken er mot kryptovaluta, men det er vi ikke.

Når du blir lurt av investeringssvindlere, går ofte pengene til reelle kryptoplattformer, men de blir investert i såkalte wallets, som du ikke har tilgang på.

Advarer mot ny bølge med svindel: – Ikke la deg lure

Slik unngår du investeringssvindel

Men hvordan skal du egentlig skille svindel fra reelle investeringsmuligheter? Grav oppfordrer til å bruke sunn fornuft.

– Det handler om måten du kommer i kontakt med en aktør. Du bør være skeptisk om du blir oppringt eller får et tilbud på mail. Når det kommer uoppfordret, er det den største risikoen, sier hun.

Det finnes også falske annonser på nett. Du kjenner kanskje til at flere kjendiser har blitt brukt i falske saker hvor det fremsto som om de skrøt av en type investering? Dette er investeringssvindel.

– Det viktigste er at du selv finner en aktør, og har gjort gode undersøkelser så du vet at det er et seriøst selskap du investerer i, sier Grav, som også oppfordrer til å ta kontakt med banken for veiledning om du mottar et tilbud.

– Er et tilbud for godt til å være sant, er det gjerne også det. Mange blir for eksempel lovet avkastning, men er det en reell investeringsmulighet så er det ingen som kan garantere avkastning, sier hun.

Prøvde å svindle til seg 186 millioner kroner

Også DNB ser på investeringsbedrageri som et stort problem.

– I 2021 forsøkte kriminelle å bedra våre kunder for 186 millioner kroner på denne måten, sier Sebastian Claydon Takle, avdelingsleder for Financial Cyber Crime Center i DNB, til Nettavisen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Falske reklamer i sosiale medier hvor kjendiser misbrukes, og bedragere som utgir seg for å være investeringsrådgivere og lurer av ofrene penger, er blant svindelmetodene DNB ser.

Ofte pågår investeringssvindel over lang tid, hvor svindlerne hele tiden overbeviser ofrene om å investere mer, forteller Takle.

I likhet med Danske Bank ser også DNB at det i det siste har vært flere tilfeller av dobbeltsvindel, hvor tidligere svindelofre blir kontaktet og får høre at de kan få hjelp til å få tilbake pengene mot at de betaler for tjenesten.

– Kan være ruinerende

Takle mener at investeringssvindel er et problem av flere grunner.

– For det første er det snakk om dyp sosial manipulasjon over tid. Dette gjør det vanskelig å overbevise ofrene om at de har blitt bedratt. De økonomiske tapene kan til tider være ruinerende for de som er lurt, sier han.

Samtidig trekker han fram at det er relativt profesjonelle organiserte kriminelle miljøer som står bak mange av bedrageriene.

– I tillegg vil disse personene ofte være involvert i annen økonomisk kriminalitet, for eksempel hvitvasking og de kan også være involvert i mer klassiske kriminelle aktiviteter som narkotika eller menneskesmugling.