[Nettavisen:] En undersøkelse fra Finans Norge viser at 24 prosent av arbeidstakerne har innskuddsordninger med den laveste satsen på 2 prosent i pensjonssparing hos sin arbeidsgiver. Med om lag 1,5 millioner ordninger gjelder derfor 360.000 arbeidstakere med obligatorisk tjenestepensjon (OTP – se faktaramme nedenfor).

Kun 3 prosent i undersøkelsen hadde den maksimale innskuddssatsen på 7 prosent, ifølge tallene Finans Norge har samlet inn fra pensjonsleverandørene.

Konfrontert med tallene i undersøkelsen, svarer pensjonseksperten Alexandra Plahte som leder Formue Pensjonsrådgivning:

– Det er dessverre ikke overraskende at så vidt mange kun er omfattet av minimumsordningen. Særlig gjelder dette bransjer innenfor handels- og servicenæringen. De fleste som er omfattet av lovens minimumsordning er dessuten lavlønnsyrker, sier Plahte til Nettavisen.

Over 200.000 kroner i året

Forskjellene på en god og dårlig privat pensjonsordning kan utgjøre over 200.000 kroner i året for de med gjennomsnittlige inntekter. Nettavisen har med hjelp fra Nordea tatt utgangspunkt i en som tjener 600.000 kroner i dag med pensjonsinnbetalinger i 25 år fremover.

Summen som teller

– Hvor mye arbeidsgiveren din setter inn i innskuddspensjon er kjent, men pensjonens størrelse er ukjent, fordi du ikke vet hvor mye avkastning pengene vil gi. Det er viktig å merke seg at det er summen av innskuddet og avkastningen som er pensjonen din, sier forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea til Nettavisen.

Og Nordeas beregninger i tabellen under er slående: 24 prosent av arbeidstakerne ville med våre forutsetninger få utbetalt drøyt 93.000 kroner i året før skatt ved minimumsavsetningen på 2 prosent.

De 3 prosent heldige i undersøkelsen med 7 prosent i årlige avsetninger, kan derimot se frem til 326.000 kroner. Det er en årlig forskjell på over 230.000. Oppspart beløp etter 25 år utgjør henholdsvis 931.000 kroner og drøyt 3,26 millioner.

Veldig god ordning

– Du har en veldig god pensjonsordning hvis arbeidergiver sparer 7 prosent. Sparer arbeidsgiver to prosent, har du en altfor dårlig pensjonsavtale, og du kan tape opptil flere hundre tusen kroner i året eller et par millioner kroner i opptjent pensjon, sier Incedursun.

Hun er tydelig på at å ha en økonomisk trygghet i alderdommen, bør engasjere de fleste.

– Og husk at innskuddspensjonen din kan tas ut fra 62 år, men må utbetales i minimum 10 år, og utbetalingstiden må minst vare til 77 år.

– Hva er rådet hvis du har en dårlig pensjonsavtale i din nåværende jobb?

– Da kan du forhandle om høyere lønn og heller spare ekstra selv til pensjonen din. Skal du begynne i ny jobb, er mitt råd at du undersøker hva slags pensjonsordning du kommer inn i før du signerer arbeidsavtalen.

– Lønn er selvsagt viktig, men du skal også ta med tjenestepensjon i regnestykket. Tenk at dette er lønnen din den dagen du ikke kan jobbe lenger. Det vil så klart ha en betydning for din fremtidige økonomi, svarer forbrukerøkonomen.

Lønn forsterker forskjellene

Som oversikten til Nordea viser, blir det store forskjeller mellom en god og dårlig ordning. Plahte sier at har man for eksempel lønn på kroner 650 000, gir den nye minimumsordningen med innbetaling fra første krone et årlig innskudd 13.000 kroner, mot 45.500 kroner, som er maks. Jo høyere lønn man har, jo større forskjell.

– Hva vil du si er en god innbetaling i de private pensjonsordningene?

– Det kommer helt an på hvilken bransje man snakker om. For bransjer som renhold og handels- og servicenæringen vil innbetalinger på fire prosent normalt sees på som en god tjenestepensjonsordning.

– Men kommer du med samme innskuddsplan til olje-, energi-, bank- og finansbransjen, er den å anse som en dårlig pensjonsordning, svarer Plahte, som er opptatt av totalpakken.

Beskjedent

De private ordningene er et tilskudd til dine totale pensjonsutbetalinger. Plahte understreker at folketrygden har en klar fordelingsprofil: Ansatte med lavere lønninger får en forholdsmessig høyere pensjon i prosent av lønnen sammenliknet med de med høyere lønn. Men:

– De som kun har minimumsordningen gjennom jobben, vil sitte med en relativt beskjeden alderspensjon å skulle leve av. Er man heldig å være omfattet av AFP, kan det gi en hyggelig tilleggspensjon på toppen av alderspensjonen fra NAV og tjenestepensjonsordningen gjennom jobben.

Men dessverre er de med færreste obligatorisk tjenestepensjon omfattet av AFP-ordningen. Pensjon er dessuten mer enn alderspensjon. Mens de fleste med minimumsordningen kun har alderspensjon gjennom jobben, har mange med gode innskuddsordninger også uførepensjon tilknyttet ordningen sin.

Undersøkelsen viser altså at bare 3 prosent av arbeidstakerne har maksimalsatsen på 7 prosent mellom 1 og 12 G.

Svært få

– Heller ikke det er overraskende. Vi jobber med hele bredden av ulike bransjer og erfarer at svært få har lovens maksimale satser. Selv pensjonsleverandørene som lever av å selge gode pensjonsordninger til sine kunder, har ikke lovens maksimalsatser for egne ansatte, sier Plahte.

En dårlig pensjonsordning kan kompenseres i form av høyere lønn. I totalpakken må du derfor se på sammensetningen av lønn, pensjon, og da ikke bare alderspensjon, men også øvrige dekninger. Det inkluderer evt. AFP-ordning, forsikringsdekninger, samt øvrige personalgoder.

– Hva med selvstendige næringsdrivende, de har vel lavere pensjon fra folketrygden enn folk flest?

– Ja, men de kan opprette en såkalt «pensjonsordning for selvstendig næringsdrivende». Maksimal innbetaling kan være på 7 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

– De maksimale satsene er med andre ord vesentlig lavere enn maksimalsatsene arbeidsgivere innenfor skattereglene har lov til å innbetale for sine ansatte, svarer Plahte.

Bevisst avveining

Hun anbefaler selvstendig næringsdrivende som vurderer å tegne egen pensjonsordning, å avklare hvordan eventuelt andre rettigheter kan påvirkes. Innbetaling til en innskuddsordning reduserer næringsoverskuddet og dermed også beregningsgrunnlaget for opptjening av pensjon hos NAV.

– Det er med andre ord veldig viktig at selvstendig næringsdrivende bevisst avveier de ulike fradragene. Det inkluderer fradrag for en pensjonsordning og om fradragene påvirker opptjeningen av pensjon og andre rettigheter fra folketrygden.

Fra årsskiftet kom en ny reform om pensjonsinnbetalinger fra første krone. Plahte sier at innbetaling fra første krone i prosent av lønn unektelig vil være høyest for de på lavere lønnsnivåer.

De unge vinner

– 2 prosent av 1 G er jo det samme kronebeløpet for alle. I prosent av lønn har det selvsagt størst verdi for de på lavere lønnsnivåer. Og alt annet likt, vil verdien være høyest for de unge. Det skyldes at høye innskudd tidlig i yrkeskarrieren gir størst effekt. En lang sparehorisont gi en stor rentesrente-effekt. En rekke virksomheter har innskuddssatser som langt overstiger lovens minimum på 2 prosent. Flere av bedriftene har i dag ifølge Plahte innbetaling fra 1G. Disse bedriftene må også endre ordningene sine.

– Bedriftene kan selvsagt kun endre til innbetaling fra første krone og ta kostnadsøkningen som ligger i dette. Men mange bedrifter vurdere nok en kostnadsnøytral ordning. Det betyr at innskuddssatsene omregnes slik at kostnaden for arbeidsgiver blir den samme.

– Lovendringen om innbetaling fra første krone er en forbedring for alle med minimumsordningen sammenlignet med tidligere. Men det er liten tvil om det fortsatt er svært stor forskjell på om man er omfattet av minimumsordningen eller en innskuddsordning med lovens høyeste satser, sier pensjonseksperten.

Forhandlingsrunder

Dersom ingen ansatte skal få lavere innbetaling enn tidligere, vil man normalt måtte omregne ulike satser for lønn over og under 7,1 G, for tiden 755.433 kroner.

– Men mange virksomheter har vært igjennom omfattende forhandlingsrunder med arbeidstakerorganisasjonene da pensjonsordningen ble endret. Disse bedriftene kan normalt ikke ensidig endre innskuddssatsene slik at endringen blir kostnadsnøytral for virksomheten, sier Plahte.

Mange selskaper har derfor etablert kompensasjonsordninger. Kompensasjonens størrelse er blant annet basert på de avtalte innskuddssatsene. Endres innskuddsplanen, vil opprinnelige kompensasjonsberegning ikke lenger være basert på riktige forutsetninger.