Gå til sidens hovedinnhold

Aasmund jobber med ungdommer som har blitt fengslet, mistenkte for å ha vært med i IS: - De er et offer, ikke kriminelle

VINJE/IRAK: Helt siden 2009 har Aasmund Løk fra Vinje jobbet med barn og unge som har vært berørt av konflikter. Gjennom sine egne prosjektet jobber han for å få barn og unge som har blitt fengslet, mistenkte for å ha vært med i IS, tilbake i samfunnet.

Aasmund Løk fra Vinje jobbet i barnevernet i Norge, men bestemte seg for at han ønsket å gjøre noe nytt. Turen gikk til Afghanistan for å jobbe med barn og unge berørte av konflikt. Siden den gang har han bodd og jobbet flere år i Sør-Sudan og Irak med FN og som Child Protection Specialist i UNICEF.

I 2019 planla Løk å flytte hjem igjen for å fokusere på familien. Da ble han hyret inn av UNODC (United Nations Office on Drug and Crime). Gjennom denne stillingen har han fått frie tøyler til å skreddersy og bygge opp sine egne prosjekter.

– Nå fokuserer jeg på Mosul og jobber videre med de ungdommene som har blitt fengslet, mistenkte for å ha vært med i IS, forteller Løk.

– De er et offer, ikke kriminelle

Løk jobber for å få samfunnet til å se de unge guttene i et annet lys enn bare basert på hat og hevn. Han prøver å skape et helhetlig bilde av situasjonen for å tilpasse responsen så mye som råd. Fokuset ligger på ungdommene, lokal rekonsiliering og sosiale bånd som har blitt ødelagt etter at IS kontrollerte området.

– De har blitt grovt misbrukt og er mer et offer enn kriminelle, men det er så klart et vanskelig skille. Har de gjort noe galt så blir de holdt ansvarlige for det, men det handler om å gjøre dette på en rettferdig måte og passe på at de får en sjans til å rehabilitere seg og starte på nytt. Dette er ikke bare en gjeng hjernevaska gærninger som de ofte blir framstilt som i media, forteller Løk.

I tillegg til å jobbe direkte med ungdommene jobber Løk med rettssystemet, justisdepartementet, ungdomspolitiet og ulike instanser som har hatt ungdommer i fengsel.

– Målet med arbeidet er å øke ungdommene sin sjanse til å komme seg tilbake til samfunnet etter å ha sittet i fengsel og styre dem mot framtida, forklarer Løk.


I Irak er den kriminelle lavalderen ni år, og ungdommene som dømmes til de strengeste straffene blir fengslet i opptil 15 år. En viktig del av arbeidet er å påvirke systemet rundt til å minske straffene slik at det blir lettere å hjelpe ungdommene, og lettere for dem å reintegrere seg i samfunnet.

– Det handler om å få alle ledd til å forandre seg. Åpne hjertet og hodet til de rundt for å nå fram. Det å få inn en sterkere menneskefaktor tror jeg gir større sjanse for å utvikle et mer barnevennlig system som vil lønne seg for samfunnet generelt, sier Løk og legger til:

– Mange i systemet, særlig voksne, bærer på tunge ting og tar det med seg i arbeidet. Iet så komplisert land som Iraker en tidlig rekonsilieringsprosess og det å se framover viktig. Det er et spesielt samfunn hvor ungdommer har vokst opp med Al Qaida og hatt vanskelige kår, noe som har gjort dem til enkle offer for IS, sier Løk.

Overfylte ungdomsfengsler

– Målet er å få ungdommer ut av overfylte fengsel. For bare et halvt år siden satt tusenvis av ungdommer i fengsler med begrensa sanitærforhold, sier Løk.

Etter at nesten hele Mosul ble bombet har det vært en utfordring å få tak i ressurser til å bygge opp igjen byen. I to år har de jobbet med å få donorer gjennom FN eller andre land til å se verdien av å gjenoppbygge sosiale og rettslige systemer.

– I år fikk vi tak i penger til å gjenoppbygge et sosialt rehabiliteringssenter som er et alternativ til de overfylte ungdomsfengslene. Her kan vi ta imot barn og unge fra ni til atten år, og så er det egne instanser for de fra 18 til 22 år, sier Løk.

Refleksjon og kritisk tenkning

Mange unge i Irak har ikke fått muligheten til å studere. Det gjør dem enda mer sårbare i situasjoner der de får beskjed om hva de skal gjøre.

– I skolene i Norge blir man lært til å stille spørsmål og reflektere når man får informasjon. Det lærer de ikke alltid her, om de i det hele tatt har tilgang på utdanning. Hvis rette personen sier at slik er det, så tror de ofte på det. Eller har ikke noe valg, forteller Løk.

Likevel tar det ikke lang tid før de begynner å stille spørsmål når de starter å jobbe med ungdommene. En gruppe ungdommer Løk jobbet med begynte å stille spørsmål om han etter få dager, og de studerte likhetstrekk mellom dem.

– Det var banale og enkle spørsmål som viste den naturlige nysgjerrigheten til barn. Her ble de kjent med en utlending som under IS ble beskrevet som rota til alt vondt. En gutt sa at han aldri hadde møtt en utlending før og at det var godt å tenke på at det fantes folk der ute som brydde seg. Stikk i strid med det IS hadde lært de, forteller han.

I løpet av tre måneder åpner rehabiliteringssenteret og prosessen med å overføre ungdommene starter. Da skal de systematisk begynne å jobbe med ungdommene.

Drømmer om å studere og gifte seg

I løpet av årene i Irak har Løk møtt og blitt kjent med mange unge. De har åpnet seg og fortalt sine historie og drømmer.

– Dette er en historie som jeg aldri glemmer. Jeg så han første gang i en rettssal i Bagdad da dommeren ville dømme han til 15 års fengsel. Fordi jeg var i rettssalen så fikk han strafferabatt, ned til 10 år. Jeg tror det rett og slett var fordi dommeren ville framstå som litt mer menneskelig, forteller Løk.

Gutten som Løk har kalt for Mohamed knakk sammen og gråt. Han bad om hjelp i desperasjon over dommen.

– På dette tidspunktet visste jeg ikke navnet hans, men senere same år besøkte jeg rehabiliteringsanstalten han ble sendt til. Jeg ville møte ungdom som systemet så på som veldig påvirket av IS. For å forstå hvordan disse ungdommene blir sett på av dem som er sett til å hjelpe de, samt for å forstå denne påvirkninga for å bedre planlegge mine egne intervensjoner der. Da jeg forklarte direktøren hvilke ungdommer jeg var ute etter så sa han umiddelbart navnet på en gut som «alle» der regnet som et produkt av IS, forteller Løk.

Mot han kom Mohamed, en sped tenåring med et steinhard ansikt. Løk kjente han ikke igjen før Mohamed selv, en stund senere, kommenterte at han husket å ha sett Løk i rettssalen. Mohamed ble beskrevet som farlig for de andre ungdommene. En gut med innflytelse og overbevisning.

– I to dager satt vi og snakka. Første dagen var han kontrollert og holdt seg til historien sin om tida med IS. At han var uskyldig. Andre dagen knakk han sammen og grein, forteller Løk.

– Han viste sin frustrasjon, følte at verden hadde vendt seg mot han og at han hadde mistet kontrollen. Folk fortalte han at han var en terrorist og behandlet alle han slik etter at han kom til institusjonen. Det ga han makt innenfor murene til å fortsette å spille rollen, sier Løk.

Mohamed forteller om hvordan IS tok fra han familien. Det var moren som var hans anker. Hun ble syk og Mohamed visste ikke om han noen gang ville se henne igjen.

– Gjennom våre jevnlige møter kaller han oss familie fordi vi tar oss tid til å prate med han. Han kan ikke stole på noen andre og beskriver seg selv som en død plante – hvis du tar vare på den vil den gro og blomstre. Hans ønske er en dag å få gifte seg og studere, forteller Løk.

Mohamed åpnet seg og fortalte alle detaljene om tida med IS. Løk hentet inn direktøren som la seg flat.

– Jeg ville vise han den gutten jeg satt med nå, i motsetning til det bildet de hadde av han. Direktøren sa at de hadde aldri forestilt seg dette. Mohamed endret seg fullstendig etter dette. Han kjente at de så han på en annen måte. Han ble mye mer positiv i omgangen med andre ungdommer. Denne gutten møtte jeg med jevne mellomrom i en lengre periode for å følge utviklinga hans. Fra det første møtet med et kaldt ansiktsuttrykk til omfavning da jeg kom senere. Så lite gjorde så stor forskjell for denne guten, avslutter Løk.