Ugress er undervurdert. Ikke minst på denne tiden. Selv den mest ordinære grøftekant ser ut som en påkostet hage (foto). Jeg har gått mye både gatelangs og i skogen i helgen. Og jeg kan med hånden på hjertet si at finere, vakrere, mer frodig, har aldri våren vært. Men det mente jeg nok i fjor også. Og i 2010. Og i 1995.
Det er noe med juni, med pinsen, med livet og lyset, når godværet treffer oss som, ikke som et slag i magen, men som et tungkyss fra oven. Ikke Oven da.
Eksempelvis 1. pinsedag, da vi, noen kamerater, som fast tradisjon har en tur fra Såta, over Geitebuvarden, ned på andre siden og opp til Langelandskollen, eller Kammerherrens utsikt og ned til Siljuknatthytten og Ulvskollen og ned til starten på Valebøvegen. Uansett når pinsen er, vi har gått i både regn og sludd, uansett hvordan vær og omgivelser er, så er dette en sanselig naturopplevelse.
Men slik er det også å gå gatelangs. Som pinseaften. Jeg var på grillparty hos venner i Gulset-traktene og valgte å gå. Det kom latter, musikk og gledeslyder fra nesten alle hus. Folk omfavnet livet og livet tok imot og ga tilbake.
Man kan ikke annet enn å glede seg, på tross av at livet slett ikke består av bare slike dager.
Og i går var altså den siste ekstra «røde» dagen før 26. desember.
Selv 25. desember er ikke ekstra i år, den kommer på en søndag.
Det er rett og slett 202 dager til du får en ny slik dag, altså en ekstra helligdag.
Desto viktigere blir det jo å ta vare på de vanlige dagen, som en speilblank tirsdag, 7. juni. Som ikke er så vanlig, som du kanskje tror. Det var nemlig på dagens dato, i 1905, vi slapp ut av unionen med Sverige. Der ikke en gang kungen har oversikt over fest- og helligdager. han kom til å ønske en stor frosamling "god midtsommer" - flere uker for tidlig.
Så det er så absolutt ting å glede seg over - både 202 dager før neste ekstra fridag - og 117 år etter unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige.