For et år siden bestemte de to kameratene seg for å prøve noe nytt og spennende, og i august satte de kursen for statene. Morten og Jørgen la 3. divisjonsspill i Sannidal til side, og en helt ny fotballhverdag var et faktum. Etter fire måneder i USA er det ikke vanskelig å skjønne at 19-åringene er tilfreds med valget de tok.

FLERE NASJONER

- Det er veldig moro å spille college-fotball. Nivået er høyere enn forventet, og det er utfordrende. Alt er mye mer profesjonelt enn hva vi er vant med fra Sannidal. Ting er lagt til rette, og det finnes folk som er ansatt slik at forholdene er best mulig for oss spillerne, forteller Jørgen Hals.

Laget guttene spiller på, Anderson Trojans, har totalt 25 spillere i troppen, men de fleste kommer fra andre land enn USA.

- Spillerne kommer fra overalt i verden. Det er faktisk spillere fra 12 nasjoner på laget, så det er morsomt. Vi spiller blant annet sammen med noen gode franskmenn. Han ene kom fra juniorlaget til Bordeaux. Til tross for at det er så mange nasjonaliteter representert, så går det greit med kommunikasjonen, sier Morten Thorsen.

MYE TRENING

- Hva med nivået generelt?

- Jeg vil si at college-lagene er som et topplag i 3. divisjon i Norge. Noen er kanskje enda bedre, svarer Morten.

19-åringene har fått mer og mer spilletid utover sesongen. College-ligaen er nå ferdig, og utover våren blir det treninger og treningskamper.

- Sesongen foregår på høsten. Vi kom etter at serien hadde startet, så det var hardt i starten. Men vi fikk mer og mer spilletid utover i sesongen. I college-serien er det slik at man bytter ut og inn hele tiden. Det er ikke slik som hjemme, at laget har tre bytter, forklarer Morten.

Like etter ankomst USA, ble det mye trening for guttene før skolen startet.

- Da vi kom ned trente vi tre ganger om dagen, men etter at skolen startet har vi trent én gang om dagen pluss én kamp i uken, sier Sannidal-gutten Morten.

MANGE TILSKUERE

På hjemmekampene er det mange som heier fram soccer-laget på skolen. I snitt er det rundt 400 tilskuere på kampene, og i blant stiller cheerleaderne opp for å gi sin støtte. På bortekampene kan det ofte bli et godt stykke å reise.

- Rundt åtte timer er vel det lengste vi har reist, men det er ikke noe problem, mener Morten som helst spiller sentral midtbane. Jørgen på sin side opererer som spiss eller kantspiller.

Morten og Jørgen trives ikke bare med å spille fotball i Anderson Trojans, men koser seg også utenfor banen.

- Alt er så stort i USA. Til og med inne på matbutikken er alt tre ganger større enn hjemme i Norge, sier Kragerø-gutten Jørgen.

Mange tenker på de kjente American Pie-filmene når man hører om studier i USA. Men ting er ikke akkurat som i filmene, skal vi tro Morten og Jørgen.

- Nei, ikke akkurat. Det er i alle fall ikke slik her vi går. Vi går på en ganske kristen skole, og det er for eksempel ikke lov med alkohol, forteller Morten.

VIL FORTSETTE

Telemarkingene går et fire år langt studie, men tar et år av gangen - alt etter hvor godt de trives. Slik det ser ut nå, ligger det an til flere år i USA.

- Jeg synes det er veldig gøy her. Dette kan anbefales, og jeg har lyst til å fortsette. Men vi må gjøre det bra på skolen for å bli her, sier Jørgen.

- Vi tar alt som det kommer, men det er artig i USA. Jeg angrer i alle fall ikke. Byen Anderson er et ganske lite sted med rundt 70 000 innbyggere. Vi trives her også. legger Morten til.

Guttene har ennå ikke vært på de store utfluktene, men en liten road-trip har det blitt.

- Har vi lyst på en bytur, så er det ikke lenger enn et par timer til Atlanta. Og vi har kjørt hele østkysten, forteller Jørgen.

Guttene er for øyeblikket hjemme i Norge på ferie, men 10. januar går turen tilbake til South Carolina.

- Det har vært deilig å være hjemme en stund. Å komme hjem til den norske maten er veldig bra. Det har nok vært det beste, smiler Morten.

Han og Jørgen blir i USA til 5. mai. Da er skolen ferdig, og guttene drar til Norge igjen. Da venter spill i Sannidal.