Han heter Mikkel Bugge, og presenteres som en av de mest spennende unge stemmene denne bokhøsten.

Han er aktuell med romanen «Gå under jorda», med et knippe fortellinger som veves sammen til en leken ekspedisjon av en fortelling.

Vi møter blant annet en jente som blir med biologilæreren sin til en reise til et Jugoslavia i krig. Vi møter en TV 2-reporter som blir helt fiksert på bildet av et lik. Og vi får også bli med bak kulissene i teaterverdenen, der en dramatiker skjuler en forbrytelse i sitt mest kjente teaterstykke. Og innimellom presenteres vi for rare myter, konspirasjonsteorier (blant annet en hysterisk morsom en, om Åsne Seierstad!) – og mye rar forskning.

– For mange forfattere er det gjerne en idé, eller et bilde, som setter det hele i gang. Var det slik for deg?

– Det er en historie i «Gå under jorda» om ei lita jente som går inn i andres hus, og ser på dem når de sover. Det startet der. Og det å gå inn i ulike rom har blitt et gjennomgående trekk i romanen: jeg har villet åpne dører som man kanskje ikke vanligvis åpner i en roman, sier Bugge til NTB.

– Åpnet mange dører

Mikkel Bugge skriver om den lille, norske hverdagen i lærerværelset, og det hektiske livet i en nyhetsredaksjon. Han setter det opp mot store temaer, som eksempelvis forbrytelser mot menneskeheten.

– Hvordan går man fram for å skru sammen en historie når man tillater seg så mange tankespring og innfall?

– Det var en glede å oppdage at man kan ta inn mange ting man er opptatt av. Dette er ikke et kammerspill, men som sagt nærmest en lek der mange ulike dører ble åpnet.

Bugge innrømmer at formen var krevende.

– Jeg måtte bruke mange ark for å få laget et «kart» over hvordan alt skulle henge sammen, siden det ikke er en enkelt historie. For det siste jeg ville var å skape følelsen av at dette er noe sammenrasket virvar.

Bugges roman kan på mange måter sammenlignes med det moderne liv. Mange inntrykk fra den store verden bombarderer oss, men samtidig må vi også forholde oss til vår egen «lille» hverdag.

– Det er komplisert, ikke minst dette at man i dag har så mange roller man skal inn i som menneske. Mange forandrer livet underveis, skiller seg eller reiser til utlandet, og finner opp nye identiteter. Vi lever på en måte flere liv, det at vi ikke bare har en eneste identitet vi må forholde oss til. Det er noe talende for vår tid, og dette har vært en drivkraft for skrivingen min.

Snodig forskningsmateriale

Bugge forteller om de vitenskapelige teoriene og forskningen han presenterer i «Gå under jorda».

– Jeg synes det finnes så mye interessant forskning som går på det å forstå mennesker på en annen måte enn det som er vanlig i psykologien og litteraturen. For eksempel så finnes det forskning på at ensomhet er smittsomt. Får du deg en ensom venn, så blir du faktisk mer ensom selv, menes det. Slike ting blir jeg veldig fascinert av, ler forfatteren.

Han kaller nysgjerrigheten sitt viktigste redskap som forfatter.

– Jeg bruker internett, og folk som kan noe annet enn meg. Jeg er kjent som noe av en masekopp.

Av romankarakterene sine i «Gå under jorda» var han kanskje mest opptatt av nyhetsreporteren Veslemøy.

– Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i henne. Hun er flink til det hun gjør, men hun bærer på et savn etter noe mer, hun savner det å bli virkelig berørt av noe. Og så opplever hun å bli berørt, men hun aner ikke hvordan hun skal håndtere det. (ANB-NTB)